[World Challenge Pulpit Series] --- To av Meg --- ------------------------------------------------------------------------ Ren Tekst Fil + David Wilkerson Home Page + Norsk Meny + Multilanguage Menu + Subscribe + Copyright ------------------------------------------------------------------------ Prekenserie i 7 deler av David Wilkerson 1995 _____________ Les frst : ....... Innledning Kapittel 1. ...... To av meg Kapittel 2. ...... Hvorfor jeg sluttet dmme syndere Kapittel 3. ...... Seier over synd Kapittel 4. ...... Den nye planen Kapittel 5. ...... Du har rett til vre fri Kapittel 6. ...... Frihet til velge Kapittel 7. ...... Hvordan gjre slutt p din kamp ------------------------------------------------------------------ * Innledning. David Wilkerson sier : Dette kan godt bli en av de viktigste bkene du noensinne leser. Den kan forandre ditt liv totalt i lpet av de neste timene, den tiden det tar lese den. Denne boken er skrevet for en utvalgt gruppe mennesker. Den er for dem som sker oppriktig fred fra, og seier over onder som kontrollerer deres liv. Selv de som er ute og svinger seg p dansefester hver helg, m st ansikt til ansikt med sine ensomme jeg etter at musikken har forstummet. Mannssjvinister (macho-menn) grter i ensomhet. Nr barene og diskotekene stenger, kommer tungsinnet (bluesen) rullende inn. Og, for mange i vr tid, er sndagene virkelig blmandag. En eller annen gang m vi se sannheten om oss selv i ynene. Noen ganger er vi stakkarslige skuespillere, som bre falske masker og spiller uekte roller. Men, et eller annet sted i vrt aller innerste menneske, er det en gryende nske om kjenne og behage Gud. Denne boken har ingenting si til stolte, hovmodige syndere som nekter se sannheten om sine egne svakheter. Den er for dem som desperat sker seier over selvet og som rlig innrmmer at de trenger hjelp. Jeg begynte p denne boken i et forsk p lede mennesker med livshemmende problemer til et liv i frihet fra syndens makt. Men jeg oppdaget snart at det var mye mere enn dette. Det er en personlig sken etter fullstendig seier i mitt eget liv. Selv om jeg er Pastor, har jeg like mye smerte som alle andre. Jeg trenger seier over synd like mye som hvilken som helst synder p denne jord. Min sken etter seier over synden tok meg med p en ti r lang reise gjennom biblioteker, kommentarer, mter med Bibellrde, og en gjennomgende studie av Bibelen, spesielt Romerbrevet. Jeg lrte mye om menneskets tilstand av svakhet og den alltid tilstedevrende kampen med det onde, men veldig lite om middelet til helbredelse. Det som jeg har lrt om frihet fra syndens makt, har kommet ut av min egen desperasjon etter riste av meg all trelldom under det onde. Du vil ikke erfare den tvingende kraften i denne lille boken fr du har lest den fullstendig. Det som du leser kan til begynne med vekke sinne hos deg, men legg den ikke til side fr du har fordyd hele innholdet. Da vil du oppdage sannheten som kan sette deg fri ! Alt jeg ber om, er at du leser igjennom den med et pent og rlig sinn. sign. David Wilkerson ------------------------------------- Tilbake til "To av Meg" meny + Norsk Hovedmeny + Toppen av siden ------------------------------------- ------------------------------------------------------------------ * Kapittel 1. To av meg. Jeg er en underlig skapning med to motstridende sinn i en kropp. To tydelige livskrefter i meg prver kontrollere mine handlinger. Det er ting ved meg selv som skremmer meg. Noe likt en indre trang som ikke kan forklares. Likt et konstant behov for kjrlighet og fullkommenhet. Ogs de udefinerbare begjr som til tider kommer til overflaten, skaper en lyst i meg til gjre erfaringer som strider mot den bedre side av min natur. Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg er en slik dobbel person nr det kommer til sprsmlet om rett og galt. Det onde som jeg hater er alltid tilstede i meg. De gode og moralske nskene er der ogs, og holder mitt sinn i et konstant opprr. Det er ikke en daglig kamp, heller ikke en kamp som pgr dgnet rundt, men det onde prver til tider overmanne meg. Akkurat nr jeg tror at jeg har tatt meg sammen og ftt ting til fungere, faller det hele sammen, og igjen gjr jeg ting som jeg virkelig ikke nsker gjre. Denne krigen mellom det gode og det onde raser i hele menneskeslekten. En Pastor som ble avslrt for utroskap, bekjente: "Min onde natur holdt meg under en merkelig forhekselse. Den fikk meg til jage etter falske drmmer som jeg visste ville falme. Den holdt meg lenket til lysten som tilslutt dela meg. Den tvang meg inn i kompromisser som svekket meg. Dens lfter om sann kjrlighet endte bare opp som en luftspeiling. Og, selv om jeg visste at jeg ville fortsette bli sret, fulgte jeg ordrene fra mitt onde sinn lik en lydig slave." En tidligere Jesus-person, som engang spilte for en kristen sanggruppe, prvde forklare hvorfor han er tilbake i verden, med narkotika og alkohol : "Alt jeg vet, er at det var en forferdelig kamp som foregikk i min kropp om kontrollen over den. Det var alltid et ondt nrvr i mitt sinn, som prvde overmanne hver eneste gode og skikkelige ting jeg prvde gjre. Denne onde delen av meg fortsatte trekke meg ned, og fikk meg til gjre ting jeg egentlig ikke nsket gjre. Det var slikt et overveldende nrvr, at jeg adld alle dets ordrer, og jeg endte opp med flelsen av skyld, ensomhet og tomhet. Men, nr jeg flyktet fra brket i mengden og trakk meg tilbake fra mine fornyelser, ropte et fattig ensomt lite selv inne i meg om tilfredsstillelse, lik den stakkarslige klynkingen til et sultende barn. Stemmen ropte: 'Vr s snill, ikke la meg vre alene; f meg; hjelp meg; gi meg kjrlighet.' Til tider var en del av meg sint p Gud, fordi han ikke tok synden ut av mitt hjerte. Jeg ble trett av kampen inne i meg. Min sjelefiende virket s sterk, og jeg flte meg s svak. Den rettferdige naturen i meg nsket at Gud skulle trampe istykker all ondskapen, ta bort mine overveldende syndige begjr, og sette meg fri fra synden. Jeg vet at det er en del av meg som nsker adlyde Gud. Det har ingenting gjre med kirker, eller predikanter, eller moraliserende velgjrere. Det er til og med mere enn bare en lengsel etter tilgivelse. Det er mere enn bare f min sjel frelst. Det har ingenting gjre med frykten for Helvete eller forbannelse. Det er til og med mere enn et behov for fred og fullkommenhet. Det er et behov, dypt i min sjel, etter kjenne Gud p en helt personlig mte, og f kjenne Hans kjrlighet. En dag hper jeg f komme tilbake til Gud og bli fri." Hundrevis av alkoholikere og misbrukere, ser ut sine ynkelige historier til meg p mitt kontor. Nesten uten unntak, hrer jeg den samme bekjennelsen: "Jeg hater det! Det har gjort meg til et villdyr. Det var moro til begynne med, men n delegger det meg. Jeg er som to personer. Jeg er hektet p en mental uvane, n kan jeg ikke stoppe meg selv. Fortsatt nsker jeg, i dypet av mitt hjerte bli fri. Vis meg veien ut !!" En av mine narkomane tenringsvenner, la seg tilbake i desperasjon p sengen sin, sugde ut av sin blodre en sprytefull med blod, og sprutet ordene : HJELP, GUD! i taket p hybelen sin. Det homoseksuelle dilemma er en av de mest komplekse av alle de indre kampene mellom de to naturene, selv om de fleste homser ikke tenker p sin seksuelle legning som et livshemmende problem. For dem er homoseksualitet normalt, og de motstr enhvert antydning om at de plages av sin livsstil. De fleste hevder at de ikke gjr dette. Fra Castro Street i San Fransisco til Greenwich Village i New York, har jeg hrt utallige homser fortelle meg hvor veltilpasset de er. De skryter av at det ikke er mere skyldflelse i dem, og at de er stolte over vre homo. De forteller meg om og om igjen at bare forvirrede paranoide homser nsker komme seg ut av det. En homo-aktivist leder i San Fransisco advarte meg. "Det er ikke en eneste homse i denne byen som nsker forandre seg. Dere predikanter bare kaster bort tiden. Vi er ikke syk -- vi har ikke behov for en skalt 'helbredelse'. Vi er stolte, bedre tilpasset en normale -- og vi har all rett til mislike religise fanatikere som kommer til vre omrder for prve forandre oss. G tilbake til dine konebyttende, ekteskapsbrytende heteroseksuelle, og f dem til forandre seg. La oss vre i fred." Men p tross av dette, kan ikke det homoseksuelle miljet forklare hvorfor et kende antall homoseksuelle n erkjenner overveldende kamper omkring sin legning. Den tette drikkingen, de hye selvmordstallene, og den konstante bruken av psykologer og psykoanalytikere er spor som antyder at kampen mellom de to naturene fremdeles raser i hjertene og i sinnet til de homoseksuelle. Jeg har en homoseksuell venn som fortalte meg om sin indre tvekamp mot lysten, og hans kamp for bli fri. Han sa: "Nr jeg begynte leve ut min homoseksualitet, var det en del av meg som likte det og en annen del av meg som hatet det. Og jeg hatet meg selv. En underlig flelse begynte overta meg, og jeg begynte fle det som om det var to av meg -- to motstridende deler av meg, som fikk meg til bli frustrert og deprimert. Jeg utviklet en umettelig appetitt etter sex, og begjret fortrengte skyldflelsen til begynne med. Jeg ble sykelig opptatt av min egen kropp. Det triste er at lysten forbrukte alle mine tanker og hele min energi, og jeg flte meg maktesls overfor gjre noe med det. Jeg flte at mitt sinn rev meg i to motsatte retninger. En del av meg nt vill sex, fordi det ga meg en midlertidig lindring. Den andre delen av meg ble syk av de forferdelige handlingene som jeg hatet. Jeg var fanget. P tross av min suksess, flte jeg meg ensom. Nr lysten p sex overmannet meg, grep jeg til alkoholen for f lindring. P en mte visste jeg, at det jeg drev p med opprrte hele mitt vesen, kropp og sjel. Jeg begynte lure p hvilken Gud som ville skape meg med lyst p denne slags sex, og gjre meg til fange i min egen kropp. Jeg ga opp enhver mulighet til unnslippe. Jeg ville bare gjre det beste ut av tingene slik som de var. Jeg ville finne en mte leve dette dobbeltlivet p og godta at jeg var som jeg var. Jeg ville gi opp kampen om forandre meg. Jeg begynte forbanne Gud for ha latt meg bli fdt med en apekatt p ryggen. Jeg flte at Gud hadde forlatt meg. N var det en annen person som kontrollerte meg. Den snakket til meg langt bortefra, fra en dyp mrk tunnel. Det andre meg, den gode og ndelige meg, ble bare et lite klynk. Homoseksualiteten dominerte n totalt hele min personlighet. Den tok fullstendig over ledelsen i livet mitt, og jeg var ute av stand til st imot." Jeg lyttet til en homoseksuell p jakt etter en partner i 'Mrbrad' distriktet i San Fransisco beskrive redsels- herredmmet i sin sjel. "Venn," sa han, "handelen med kropper i en homo-bar er den mest uflsomme sak p denne jord. Den er nedverdigende og motbydelig, fordi de fleste homo-barer er n blitt informasjons-horehus, som ekspederer sladder, flygeblader og som samler inn penger til politiske forml. Det er forferdelig mtte f sine seksuelle behov dekket ute p gatene. Jeg plukker opp noen p gaten og hper at noe godt skal komme ut av det. Jeg fortsetter drmme om mte den store kjrligheten. Hver fredag og lrdag kveld ker hpet om at ikveld vil det skje. At min store kjrlighet vil dukke opp og sette meg fri fra mitt fengsel av desperasjon. Men det hender aldri. Jeg brer i meg en dyp flelse av bedrag, en flelse av bli lurt. Alle lfter jeg gir eller mottar om livslange forpliktelser blir brutt, og det som skulle bli den store kjrligheten i mitt liv visner og dr. Snart er jeg tilbake i jaget, i forsket p lindre en kle jeg ikke kan lokalisere. Jeg er tilbake der jeg startet; avsky for meg selv og en flelse av vre forlatt." En annen homse, kledd i fullt kvinneutstyr, og som kaller seg selv Renee, fortalte meg hvordan han faktisk ga tillatelse til at en del av ham selv skulle f dukke frem og smelte sammen med den andre delen av ham selv. "Pastor," sa han, "jeg kan paradere rundt slik som dette fordi jeg er i en sikkerhetssone for homser. Din redsel er forrsaket av prve kontrollere dine seksuelle drifter p en skikkelig mte, min er forrsaket av forsket p vinne poeng p en skikkelig mte. De fleste homser i min omgangskrets er like utrygg som meg, de frykter fiasko. Den seksuelle handelen, omgitt av hemmelige tegn og koder, gjr at du er p utkikk. Du vinner, men snart er du p utkikk etter en bedre poengsum. Din hunger blir aldri tilfredsstilt; du fr aldri nok! Men, broder, det etterlater seg virkelig dype sr. Selv mine venner har lett for se p meg som en 'snling i maskuline kvinneklr'. Latteren deres er mere brutal enn den jeg fr fra de skalte 'normale'. En dag bestemte jeg meg for oppfre meg som den utsttte jeg flte jeg var. Jeg var trett av knuste drmmer, endelse selvpfrte smerter, og konstant ensomhet. Jeg gjorde et valg -- jeg ville frigjre meg selv. Jeg visste at jeg hadde en dobbel identitet, at jeg virkelig var to personer, og at den ene av dem tilslutt ville vinne. Jeg kuttet ut psykologene, la vekk pilleglasset, og bestemte meg for bli venner med min egen kropp og vise den frem som det behaget meg. Renee er navnet jeg har gitt til mitt dominerende selv. Om dagen er jeg en lrer i klasserommet; om kvelden tillater jeg Renee komme til overflaten, og jeg konkurrerer i beskjeftigelsen med vinne mannlige trofeer. I mine rlige yeblikk vet jeg at det bare er overfladisk. Jeg ser mine venner mishandlet og forlatt, sret og kvestet av all denne deleggende konkurransen. Noen av mine beste venner har begtt selvmord. Jeg fler meg forferdelig trist nr jeg er alene, selv om jeg ikke har noen grunn til fle meg slik. Sndager er nedturer. For en dag med skygger og anger! Visst er jeg homo, men la dem si hva de vil, jeg kan fremdeles ikke glede meg over det. Renee kjeder meg n. Mine venner bryr seg virkelig ikke om meg. Sigarettene smaker ikke lengre. vre populr og p topp betyr ingenting. Drinkene gjr meg bare deprimert. Jeg blir fort rastls. Det jeg holder p med ender virkelig i en blindgate. Jeg er en frtito r gammel homse i kvinneklr, som strutter omkring og prver fornekte en tragedie." Jeg vet om en homoseksuell som trodde at en kjnns-skifte operasjon ville gjre slutt p hans indre opprr. Han skriver: "Jeg kunne ikke utst oppfre meg som en mann. Jeg prvde, ble til og med gift, men ble snart skilt. Jeg sa til meg selv at det ikke var noen hjelp f for meg, s jeg gikk ut i den homoseksuelle verden og gav etter for alle mine begjr. Mine begjr tok over fornuften. Jeg var som to personer p en gang. Jeg nsket vre en kvinne; jeg tenkte som en kvinne; s hvorfor kunne jeg ikke bli en kvinne? Jeg fant en lege og gikk gjennom en operasjon som forandret mitt kjnn. Jeg trodde jeg hadde gtt for langt til at Gud kunne tilgi meg, s jeg opptrdte i en nattklubb som en eksotisk danserinne. Men kjnns-skiftet bragte meg ikke fred i hjertet. Jeg fant meg til rette i lysten, i yeblikkets spenning, hele kvelden, de fine klrne, den eksklusive maten, de dyre smykkene, drinkene, og de flotte kavalerene. Men nr jeg var alene, mtte jeg fremdeles se meg selv i ynene. Nr jeg s inn i speilet, tittet en kvinne tilbake p meg, men p innsiden var jeg den samme personen jeg alltid hadde vrt. Jeg flte meg fortsatt ensom, forkastet, og min indre kamp fortsatte. Jeg oppdaget at det var ikke lett g ut. Det er alltid en flelse av skyld og frykten for bli avslrt. Men sakte forherder du deg selv inntil du slutter bry deg s mye om det. Du har dager da det fremdeles plager deg, men du lager deg unnskyldninger og blir full eller dopet for glemme. Til begynne med gjr kroppen opprr mot de unaturlige handlingene, men du tvinger deg selv til tilpasse deg, inntil det ikke lenger er smertefullt. S ender du opp med fortelle deg selv at disse handlingene er naturlige og vakre for deg. Dager, uker og r passerer, og unnskyldninger holder deg fra noensinne se sannheten i ynene." * Kampen for bli hellig. Jeg har lest de ynkelige bekjennelsene til munker som har stengt seg selv inn i klostre i revis, i et forsk p bekjempe sine onde lidenskaper. Men fremdeles ville deres onde fantasier nesten drive dem til vannvidd. De oppndde ikke kraft til seire over lysten gjennom isolere seg fra samfunnet. Akkurat da de trodde de var befridd fra lysten, og at alle kjdelige begjr var under kontroll, falt de under en forhekselse av gamle lidenskaper og ukontrollerbare onde tanker. En munk levde i femti r i en underjordisk hule for prve tvinge kroppen sin til underordne seg nden. Andre begravde seg selv opp til halsen i glovarm sand, i et hp om 'brenne bort' sin syndighet. Jeg har lest om munker som sov p bunter av torner og p hauger av knust glass. Andre bandt opp den ene foten, og hoppet rundt p en fot inntil den andre visnet bort og ble ubrukelig. En munk tvang kroppen sin inn i et kjerrehjul og l i denne fosterstillingen i ti r, og mtte mates av andre. Simon Stylitten sto i tredve r p toppen av en syle, og nr han ble for svak til st der, reiste han en stolpe ved siden av og lenket seg selv til den for at han ikke skulle falle ned. Alle disse selv- torturerings metodene ble selvptvunget av munker som prvde kvitte seg av med det onde nrvret de bar i seg selv. De prvde tilintetgjre den delen av seg selv som hungret etter synden. I middelalderen reiste lange opptog med skalte 'flaggelanter' eller selvpiskere fra land til land, stnnet, grt, sang triste sanger om anger, og pisket sine nakne rygger mens de marsjerte. Tusener slo seg sammen med disse opptogene i et forsk p 'piske ut det onde'. St. Etheldra trodde at hennes kjd var s ondt og skittent, at hun nektet vaske det. Hun vandret omkring, uvasket og dekket av skitt, og nt stor respekt som helgen, fordi hun ble antatt ha overvunnet sitt eget kjd. Jeg leser Bibelen og oppdager at jeg er ikke den eneste personen som er fanget i en kamp mellom det gode og det onde. Kong David var en mann elsket av Gud. Alikevel bedrev han utroskap med Batseba, myrdet hennes ektemann for hindre ham i oppdage at Batseba var gravid. Han ble drevet til desperasjon. Han bekjente: "Mine misgjerninger har grepet meg.... De er flere enn hrene p mitt hode."(Salme 40). "For mine overtredelser kjenner jeg .... det som er ondt i dine yne har jeg gjort." (Salme 51). ".... mine ben ble borttrt, idet jeg stnnet hele dagen" (Salme 32). "Det er intet friskt i min kropp .... Mine lender er fulle av brann, og det er intet friskt i min kropp." (Salme 38). Apostelen Paulus sa : "Jeg skjnner ikke det jeg gjr. For det jeg vil, det gjr jeg ikke. Men det jeg hater, det gjr jeg .... Jeg finner alts den lov for meg, jeg som vil gjre det gode, at det onde ligger meg for hnden .... For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjd. JEG ELENDIGE MENNESKE .... HVEM SKAL FRI MEG FRA DETTE DDENS LEGEME? .... GUD VRE TAKK, VED JESUS KRISTUS VR HERRE!" (Rom. 7:14-25) To av Paulus ogs? Ja! Det var en pinefull tvekamp i ham mellom en ndelig og en kjdelig natur som var fastlst i en konstant konflikt. Denne pinefulle elendighet som Paulus beskriver er den mest skremmende opplevelse et menneske noensinne kan holde ut. Det er en forferdelig frykt for miste kontrollen -- en forferdelig frykt for vekke Guds harme ved gi etter for en hemmelig synd for ofte, eller som verre er, bli helt overgitt til dens kontroll. Offeret som gir etter for syndens lov begynner tenke : "Hva m jeg gjre for f seier over dette onde som er i meg? Jeg har grtt en elv av trer -- Jeg har prvd viljestyrke -- Jeg har fordmt meg selv -- Jeg har gitt tusen lfter om forandre meg -- Jeg leser alt jeg kan komme over om hvordan bli hellig. Men jeg har kommet til et punkt hvor jeg er helt utmattet. Vil Gud gi meg opp inntil jeg har lrt hvordan jeg skal kjempe meg fri? Hvordan kan jeg st imot en slik mektig kraft som drar meg ned? Hva er vitsen? De som ikke har denne veldige indre kampen, har enten kommet gjennom den i tro, eller de er urlige mennesker. De har ingen sorg over sine synder, fordi de har valgt overse dem. Noen har blitt forherdet av sine synder, slik at de ikke lenger fler noen stikk i samvittigheten. Noen har konstruert en ramme av detaljerte unnskyldninger og rettferdiggjrelse for alt de foretar seg, og frikjenner seg selv fra alle svakheter og feil. Det er vanlig praksis for de som oppdager at de har livshemmende problemer st5dere historie, psykologi, sosiologi, og religion -- for finne en rettferdiggjrelse for sin oppfrsel. Men den rlige sker kan ikke be seg fritatt s lett og leve med seg selv. Han m se sin stygge kjdelige side og erkjenne : "Jeg er solgt til synden som en slave. Det er ingenting godt i meg unntatt Gud. Jeg er svak, skrpelig, forfulgt av synd, avhengig av Herrens hjelp daglig." Faktisk, jo helligere en mann blir, jo mere klar er han over sin egen syndfullhet. For over hundre r siden oppfordret den store skotske predikanten Alexander Whyte, til rlighet omkring det innrmme kampen mellom de to naturene i oss. Han skrev: "Forfattere har vrt redd for snakke ut om hele sannheten omkring sine trengsler. Den sannferdige person m bekjenne at det har aldri vrt noen med et s svakt og ondt hjerte som mitt, intet liv s ondt som mitt ingen synder besatt av s mange fristelser og prvelser som meg. Han m innrmme sine egne erfaringer om indre syndighet; at hans sinn er ondskapsfullt; at synden, til tider, fortsatt har herredmme over ham; at et ubeskrivelig onde ligger p lur i hans hjerte; at alt dette pgr i hans eget hjerte. Dette er den daglige pine til hver mann og kvinne blant oss som er pen for sitt eget hjerte. Det er ingenting annet som du kan vre s viss og s sikker p som synden og elendigheten i ditt eget onde hjerte; din egen egoisme, egenkjrlighet, misunnelse, ondskap, stolthet, hat, hevn og begjr." ------------------------------------- Tilbake til "To av Meg" meny + Norsk Hovedmeny + Toppen av siden ------------------------------------- ------------------------------------------------------------------ * Kapittel 2. Hvorfor jeg sluttet dmme syndere. En dag tok jeg et langt, rlig blikk inn i mitt eget hjerte, og jeg likte ikke det jeg s. Jeg s en Pastor som prekte om hellighet til andre, mens han kjempet et privat slag med det samme onde nrvret som er i alle syndere. Jeg har oppdaget siden da, at noen av disse bermte pastorene, som roper s hyt om korrupsjonen i samfunnet, og ondskapen i landet, kjemper sine egne kamper mot lysten. Det er mulig vre en verdensbermt evangelist, moralisere omkring fordervelsen og synden, og vre s falsk som verdens verste hykler. "Du som alts lrer en annen, lrer du deg selv?" Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du? Du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor?" (Rom. 2:21-22) Jeg har kommet til det punkt at jeg tror det er den ukjrlige kristne, s streng og utilgivelig, som driver synderne bort fra den forlsende kraften i Kristus. Kirken lar ofte mennesker med livshemmende problemer i stikken, og overlater dem til deres egen desperasjon med sin falske, fromme vrede over deres synder. Kristne, som selv er offer for alle slags fristelser, stenger ofte ute de som er avhengige av en eller annen ond vane, ved fortelle dem at de er hplse tilfeller. Denne dmmende holdningen sier til synderen: "Fortsett, g dypere inn i din synd! Du er hpls! Bibelen fordmmer deg, s gi deg selv over til dine laster. Du er allerede fortapt, s vi vil ikke kaste bort tiden med prve hjelpe deg." En ung lesbisk pike som beskte en av mine mter fortalte meg om sine problemer med f kirkefolk til godta henne -- selv etter hennes omvendelse til Kristus: "Jeg skulle nske kristne ville slutte med stigmatisere visse synder, og behandle alle likt. De har en tendens til sette homoseksuelle p bunnen nr det gjelder bry seg om dem, og p toppen nr det gjelder dmme dem som hplse. Jeg blir trett av kristne som godtar omvendte ekteskapsbrytere, prostituerte, alkoholikere, onanister, og s krlle seg sammen som giftslanger nr homoseksuelle trenger hjelp. De ser ut til vre p nippet til kaste opp nr de snakker med meg; de flger min minste bevegelse; de ser meg i ynene og analyserer meg, p jakt etter feil. De kan ikke glemme min fortid, som om Jesus kom til denne verden for frelse alle andre enn homoseksuelle." Ikke rart at synden blir drevet under jorden. Ikke rart at folk med livshemmende vaner har en tendens til reagere voldelig. Disse plagede sjelene er degradert; forakt blir lesset over dem av en kirke som ikke vil ha noe gjre med 'homser', 'lesber' og andre 'snlinger'. Vi har alle blitt veldig dyktige til lesse forakt over dem som vi anser vre hplse syndere. Forakten og de selvtilfredse smilene fra kristne er en av de strste rsakene til skade p disse som gir etter for sensualitet. Vi stigmatiserer mennesker med livshemmende problemer. Vi tar fra dem deres karakter ved betrakte dem som hplst hektet. Vi blir s sttt av det de praktiserer, vi har gjort syndene deres s skandalse, at vi gjr dem til utsttte uten hp om tilbakekomst. Vi hjelper dem med delegge hungeren deres etter Gud ved sende over dem et skred av bebreidelser og utilgivende vrede. Hvis du frarver en synder hans karakter, hvis du tar bort hans verdighet, hvis du bare fokuserer p hans feil, hvis du behandler ham som en ikke-person. Hvis du stenger alle hans retrettmuligheter -- blir han drevet til forherdelse. Han blir hardhudet og begynner kjempe tilbake, fordi det er alt som er igjen. Det er et lett steg fra forherdelse til vold. Ydmyk synderen, ta bort hans flelse av menneskeverd, og snart vil du ha drevet ham til fullstendig anger. Hvis det da ikke er noen Gud i ham til sttte ham, vil han miste etthvert hp, og tilslutt gi seg over til dem som vil akseptere ham. S bruker han deretter denne fiendtligheten som en unnskyldning for forbli i sin synd. Min medlidenhet for forherdede syndere har blitt sterkt prvet. Jeg har sett gjenger med lrkledde sado-machosister marsjere ned Folsom Street i San Fransisco, og stillet sin perversiteter frekt til skue. De brer naglede lrbelter, tunge kjettinger, pisker, og andre slike sadomachosistiske remedier. Homsedronninger strutter omkring, stolte, peker nese til det normale samfunnet. Jeg har opplevd utallige homoer kalle meg en fanatiker og en bedrager. De har forbannet mine rlige forsk p hjelpe dem -- de har kastet mine bker i rennesteinen, hoppet p dem, og overst forfatteren med strmmer av forbannelser. Det er da forferdelige tanker begynner komme opp til overflaten. Jeg tenker med meg selv : "Gud, de er hplse. De vil ikke ha Deg; de vil ikke ha hjelp. Jeg kaster bort tiden. Kanskje jordskjelv er det eneste sprket de kan forst. Hvorfor preke helbredelse til stolte mennesker som ikke engang kan erkjenne at de trenger hjelp?" Men nr jeg gr ned til 'Lammekjtt' distriktet i San Fransisco og snakker med dem som har mtt bunnen -- dopet, utbombet, i enden av sitt hp -- da hender det noe vakkert. Syndere har for vane bli rlige nr de er desperate. Sannheten kommer til overflaten nr spillet er over. Det falske ytre, liksom-fasaden, alt raser sammen. Og plutselig finner du bare en ny stakkars, fortapt synder som trenger Kristi kjrlighet og medflelse. De grter ut ynkelige bekjennelser om hvordan de har blitt sparket rundt, misbrukt, brukt, avvist, og misforsttt. Jeg kan ikke beskrive gleden over se delagte kropper og sinn bli restaurert av Guds kraft. Dette er det som drar noen av oss igjen og igjen tilbake til gatene, villige til lide mishandling og ukvemsord fra de forherdede Kristus-fornekterne. Det kan bare vre en av tusen som erkjenner et behov, eller som har det vondt nok til nske en forandring. Men Gud vil lede oss til denne ene -- og ingen kraft p jorden eller i Helvete kan hindre den Hellige nd i sikte seg inn p det ene hungrende hjerte for tilveiebringe helbredelse. Apostelen Peter sa : "Men Gud har vist meg, at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent." (Apg. 10:28) * P jakt etter en lsning. I mange r har jeg prvd finne nkkelen til seier over synden. Jeg ser i meg selv s mange smertelige ting, og jeg lengter etter bli fri fra slaveriet i mitt kjd. Min sken etter seier over synden tok meg med p en ti r lang reise gjennom biblioteker, kommentarer, mter med Bibel-lrde, og en gjennomgende studie av Bibelen, spesielt Romerbrevet. Alt jeg leste og hrte beskrev klart menneskets tilstand av svakhet og den alltid tilstedevrende kampen med det onde. Fra Apostelen Paulus til kirkeledere som Origenes, Cyprian, Chrysostom -- fra Augustin til Luther, Calvin, Zwingli, Wesley og til og med moderne teologer og lrde -- alle beskrev de kampen, og alle bekjente at de, ogs, sto i den samme striden. P en mte, s var det beroligende for meg at jeg ikke var enslags uvanlig kristen, og at skammen over synden i mitt eget hjerte ble delt av de mest gudfryktige mennesker som noensinne har levd p jorden. Men, p den annen side, s var det nedslende lre s mye om kampen og s lite om kuren. Som Paulus, stilte de alle det samme store sprsmlet: " Hvem skal fri meg fra dette ddens legeme! Hvordan kan jeg bli satt fri fra min syndige natur?" Og, som Paulus, s har de alle svart, "ved Jesus Kristus vr Herre!" Flott! Kristus er kuren. Paulus visste det; Kirkefedrene visste det; og jeg vet det. Men hva betyr det? Det er som si: Lyset blir forrsaket av solen. Hvordan er Kristus kuren? Hvordan kan jeg f Hans store kraft inn i min lille, svake kropp? Hvordan kan jeg plugge meg inn i denne overnaturlige kilde av rettferdighet? Det er ikke nok fortelle meg at Jesus kan frelse meg og holde meg borte fra all synd. Det er ikke nok si -- "Friheten kommer ved troen." Paulus forskte forklare stegene mot seier over synden i sitt brev til Romerne. Han snakker om kampen mellom det gamle og det nye menneske. Han advarer kristne mot ha et kjdelig sinn, og at seier over synd er avhengig av at man har et ndelig sinn. To mennesker i meg? To lover som virker i meg? To sinn som sker kontrollere meg? To nder i tvekamp? rlig talt, det er alt sammen veldig forvirrende. Jeg har lest mange lrde fortolkninger over hva Paulus antageligvis sier, og jeg sto igjen enda mer forvirret. Lrde er uenige om den egentlige og sanne betydningen av Paulus' budskap i Romerbrevet. Til og med Peter hadde problemer med forst noen av Paulus' argumenter: "Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig forst ...." (2. Pet. 3:16) Jeg kan ikke tro at veien til seier over synden er en mrk, dyp hemmelighet som det vil ta oss r forst. Du forstr, jeg trenger hjelp akkurat n. Jeg kan ikke vente p nkkelen. Hvis jeg ikke forstr hvordan Gud arbeider og hva han forventer at jeg skal gjre, vil jeg vre ferdig. Synden kan overmanne og delegge meg, hvis ikke Gud kaster meg en redningsline med sannhet. Det som trengs er at Gud kommer ned til min jordbundne, forvirrede, syndetilbyelige sjel og viser meg hvordan syndens forhekselse kan brytes. ------------------------------------- Tilbake til "To av Meg" meny + Norsk Hovedmeny + Toppen av siden ------------------------------------- ------------------------------------------------------------------ * Kapittel 3. Seier over synd. Jeg trodde at mten f seier over synd p var studere opprinnelsen til synden. Med andre ord, hvor kommer synden fra, og hvordan ble jeg smittet av den? Men hvilken lang inviklet studie det er. Det er en heller komplisert historie om en stjernekrig som skjedde fr jeg ble fdt, da sjefs engelen, Lucifer, ledet en hr med en tredjedel av englene i et opprr. Syndens opprinnelse har gjre med at mennesket er fdt med en fri vilje, inkludert alternativet til beg ondskap. Det har gjre med at Satan bragte dette alternativet innfor Eva's oppmerksomhet, den frste kvinne i skapelsen. Det har gjre med at bde Adam og Eva fikk sine yne pnet for den indre kampen som de hadde stiftet bekjennskap med i sine kropper og sinn. Hvordan synden ble overfrt fra Adam til resten av menneskeslekten er en annen av disse teologiske problemene som stadig blir diskutert. Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle prve lokalisere opprinnelsen til Adam's synd. Jeg er mere opptatt med min egen kamp. En person som er angrepet av kreft, er ikke opptatt av begynne en studie omkring hvor kreften har sin opprinnelse. Han nsker ganske enkelt en behandling for sin egen sykdom. Det er sant at legen burde forst rsaken til sykdommen for kunne finne en behandling. Men den kroppen som er rammet, er mere opptatt av yeblikkelig hjelp. Jeg spurte ganske enkelt den Hellige nd om vise meg hvordan jeg p en rlig mte kunne ta meg av det onde som akkurat n er tilstede i meg. For meg spiller det ingen rolle hvor det kom fra, hvordan det oppsto, eller hvordan det kom inn i mitt sinn -- alt jeg vet er at det er der, at jeg ikke nsker at det skal dominere meg, og at jeg trenger hjelp for seire over det. Jeg ba Gud om vise meg svaret p en enkel mte jeg kunne forst. I barnlig tro, har jeg snublet over tre absolutter som har pnet mitt sinn for et nytt liv i frihet fra syndens herredmme. De er nklene til min seier over syndens bedrag. Hvis du ogs, sker sann frihet, studer disse absoluttene nye. * Absolutt 1: Vi er alle syndere. Bibelen sier: "Vi har jo allerede anklaget bde jder og grekere for at de alle er under synd." (Rom. 3:9) Er noen mennesker bedre enn andre? Er normale bedre enn homoseksuelle? Er totalavholdsfolk bedre enn drankere? Er trofaste ektemenn bedre enn sine utro naboer? Bibelen setter standarden klart, en gang for alle. INGEN ER USKYLDIG. Vi har alle syndet. "som det str skrevet: Det er ikke en rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke en som er forstandig, det er ikke en som sker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjr det gode, ikke en eneste." (Rom. 3:10-12) Bibelen sparer ikke p ord i beskrivelsen av hva som bor i hjertene til den syndige menneskeslekten. Det er et velkjent og stygt bilde. Det som er i menneskets hjerte kommer ut av dets munn. "Deres strupe er en pnet grav, de bruker sin tunge til svik, ormegift er under deres lepper. Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. Raske er deres ftter til utse blod. deleggelse og elendighet er det p deres veier. Freds vei kjenner de ikke. Gudsfrykt er det ikke for deres yne." (Rom. 3:13-18) Det er veldig viktig hvordan jeg ser p min egen synd. Bibelen sier at jeg er en lgner og at jeg skryter av at det ikke er noen synd i meg. Den eneste mten jeg kan n Gud p, er frst n dypt inn i mitt egen hjerte og dra ut alle de stygge, onde tingene som er gjemt der, og la Hans lys avslre det alt sammen. Bibelen sier: "Fra fotsle til hode er ingenting helt. Her er bare sr, skrammer og pne sr." (Jes. 1:6). Synd er en sykdom som forurenser hver eneste del av vr kropp og vrt sinn. Bibelen sier at hjertet mitt er : "svikefult, mer enn noe annet, det kan ikke leges." (Jer. 17:9) Hvorfor er det da slik, at vi ikke betrakter vr synd som ond og farlig, og hvorfor lager vi unnskyldninger for den? Vi gr rundt og lurer oss selv inn i den troen at synden ikke er riktig s syndig som Gud sier at den er, og at vi ikke er riktig s ille som vi virkelig er. Vi finner opp en rekke med glatte ord og ulne fraser som er beregnet p forklare bort syndens fordervelse. Synden presenterer seg sjelden for oss i sin sanne skikkelse; den kommer ikke direkte til oss og sier: "Jeg er din ddelige fiende; jeg er i ferd med bedra deg, delegge deg og sende deg til Helvete." Istedet kommer synden til oss i en engels skikkelse, med et kyss, en utrakt arm, et smigrende ord. Synden ser sjelden ut som synd i begynnelsen. Men selv om du kler synden i glatte ord, kan du ikke forandre dens karakter. Den tolerante og liberale teologien som blir presset p folk idag er en moderne pest som ikke en gang kan trste de som forkynner den. Vi har alt for mange falske profeter rundt om p talerstolene som er dyktige forfrere. De prver gi forlatelse fra synden ved male over den med en gr pensel. For dem er det ingen som har rett, og ingen som har feil. Alle blir frelst; Gud elsker alle; synd er bare uvennlighet eller hat mot din neste. Men disse samme 'synde fortierne' deler med alle syndere den samme indre gnagingen, den samme flelse av skyld og fordervelse. De tar ikke ensomheten, tomheten, og desperasjonen med i sine beregninger. De kan prve f synderne til vre trygge i sin synd, men de kan ikke tilveiebringe varig hvile og fred for dem. De kan ikke stilne den dype indre stemmen som roper : "Tross alt, du er fremdeles skyldig." Synden tilkjennegir seg selv p to mter: frst, ved opptre ubetydelig og ufarlig; og dernest, ved vre berusende, fornyelig, og koselig. Synden skaper nesten alltid en falsk flelse av fred og 'rettferdighet.' To elskende, oppslukt i et utenom-ekteskapelig hemmelig forhold, sier til seg selv: "Dette kan ikke vre synd; det har gitt meg s mye fred og glede. Jeg fler meg s fullkomment hel, annerledes enn alt jeg har opplevd tidligere." Denne falske freden forrsaker at synderen innbiller seg at han ikke synder. De antar at det de gjr er rett, fordi de fler seg s tilfreds, og de innbiller seg at de ikke har det vondt lengre. Men tilfredsstillelsen som synden skaper er basert p et bedrag. Det er en falsk frihet grunnlagt p en feilbedmmelse. Og nr bedraget svinner bort, er det ingenting annet tilbake enn sorg og desperasjon. Dette er rsaken til at synd alltid frer til depresjon. Synd forrsaker stolthet. Og stoltheten vil drepe alle nsker om sannhet og rettferdighet. Sluttresultatet er en arroganse som blser i Gud og alle fiender. Bibelen skildrer klart livsstilen til en hovmodig synder: "Den gudlse sier med hovmodig mine: Han krever meg ikke til regnskap! Det er ingen Gud. Slik tenker han alltid .... Han blser av alle sine motstandere .... Hans munn er full av forbannelse, full av svik og vold; han har urett og ondskap p tungen .... Han ligger p lur ved grdene .... Gud glemmer sier han med seg selv, han skjuler sitt ansikt og ser aldri ...." (Salme 10:4-11) Synderne tror seg ofte mest fri fra de syndene de ligger mest under for. De kan ikke forandre seg eller omvende seg fordi de ikke kan bli overbevist om noe galt de har gjort, eller om skyld. Noen vil heller d enn gi opp sin sensualitet. Som en homse sa det til meg : "Jeg vil heller d og havne i Helvete enn gi opp min homoseksualitet. Det kan ikke vre noen Himmel for meg uten homser. Jeg vil heller selge min sjel enn forandre meg." Synden regjerer s fullstendig, at den forrsaket fullstendig selvbedrag. Den forrsaker at dens ofre blir s ukjent med seg selv at de ikke vet hva de egentlig mener, eller hva de elsker eller hater, eller at de er tilvent eller hektet. Synderne blir tilslutt Kristus-krenkere som knapt noensinne tenker p frelse eller rettferdighet. De hrer s mye om Kristus og vet s lite om Ham, fordi synden delegger forstelsen av ndelige ting. Den begrenser deres frihet til velge ned til det som kun har gjre med deres egen tilfredsstillelse, og berver dem deres kraft til tjene Gud. Sinnet blir s fordreid av synd, at det forrsaker menneskene frykte kreft, men le av Helvete. De vil ske hjelp for en tannpine -- men tillate at sjelene deres forfaller p grunn av forsmmelse. S synd! Hvilken drskap! Bare ettersom tiden gr vil synden avslre sin kreftlike natur. En mann synder og, fordi han ikke faller dd om, tror han at det ikke er farlig. Hans delagte samvittighet gir ham ingen brennende smerter, og syndebyrden vokser s sakte, at den mistenkte har ingen ide om hvor hyt den har hopet seg opp. Synden beholder sin makt over synderen ved love ham mere og bedre frihet lenger fremme. Synden har sin egen skjulte tyngdekraft og forrsaker en automatisk nedadgende dragning. Nr den gr dypere, utvider den sitt virkefelt. Den er alltid smittsom og drar alle som er i forbindelse med den nedover. Synden er mest desperat i synderen nr han hrer kallet fra Gud. Synden vil gripe til et hvilket som helst bedrag for forhindre at den mister grepet p sitt offer. Synden blir slu nr Evangeliet er nr. Den foreslr ikke: Lp eller Spott; den foreslr heller: Vent! Ha det ikke travelt! EN ANNEN GANG. Hvis det ikke virker, vil synden etterape ndens stemme, og fortelle det indre menneske om :"Gi etter for Gud, bli forandret -- om en liten stund." Synden kan lse sitt offer inn i et fengsel av vantro og gjre ham til en voldelig Guds-hater. Mennesker som er fullstendig besatt av sine synder blir bitter og voldsomme fiender av Jesus Kristus fordi Han truer deres livsstil. Synden tilbyr menneskene tjenester som en erstatning til sann Gudstjeneste. Veien til verdighet og tilfredshet blir da gjennom hjelpe andre som er i nd -- pengeinnsamlinger, sosialt engasjement p mange forskjellige omrder. Det blir en erstatningsreligion med gode gjerninger og handlinger ut fra nestekjrlighet. Bibelen avslrer denne gode-gjerningers religionen: "For av nde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg." (Ef. 2:8-9) Enten penbare eller skjulte, alle synder m forsakes og bekjennes -- ellers kan ikke Gud hjelpe deg i bli av med dem. DEN VIKTIGSTE RSAKEN TIL DE FLESTE TILFELLER AV SORG OG ND ER OPPRETTHOLDELSEN AV EN HEMMELIG SYND. Den blinder sjelens ye og bedver den slik at den ikke kan se sin triste tilstand. Ingen kan bli en sann troende, fr synden blir hans strste sorg og byrde. Hver menneskesjel som kommer til Gud m erkjenne den 'overmte syndighet' i sine onde gjerninger. * Absolutt 2: Vr synd gjr oss til slaver. Jesus uttrykte det ganske enkelt at hvert menneske som gjr synd blir dens slave. Han sa: "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjr synd, er syndens trell." (Joh. 8:34) Vi har den fryktelige makten det er, velge vr egen herre. Paulus sier: "Dere vet at nr dere gr i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver. Dere blir enten slaver under synden, og det frer til dd, eller under den lydighet som frer til rettferdighet." (Rom. 6:16) Grad for grad frer den hemmelige synd sitt offer til en tilstand av hpls trelldom. Hver gang man gir etter for den frer til at en ny lenke blir satt p. Den forrsaker en 'fiksering' p fordervelse. Nr sinnet oppdager at kroppen er hektet av en ond vane, later sinnet som det er hjelpelst. "Det var min skjebne bli slave under dette", vil sinnet argumentere. "Gud skapte meg slik. Hvordan kan han dmme meg nr jeg ikke er ansvarlig for denne onde magnetiske dragningen i meg? Jeg har vrt slik siden barndommen." Det er ikke slik iflge sannheten i Guds Ords. Vi gjr oss selv til slaver ved flge vre lyster til det punktet hvor det ikke er noen vei tilbake. Vi blir dratt bort og lokket av lystene som er i krig i vre lemmer. Det kommer ikke av seg selv, fordi vi alle er fdt med en fri vilje til velge mellom enten det gode eller det onde, mellom rett og galt. Paulus sa: "Fr stilte dere lemmene deres til tjeneste for umoral og urett, og det frte bare til enda mer urett." (Rom. 6:19) Du kan avvise at dette prinsippet om trelldom er en innlrt prossess gjennom atferd. Du kan skylde p at problemet ditt er forrsaket av en slags personlighets defekt, nevrose, eller en annen type pkjenninger. Du kan fortsette si til deg selv at du ikke er ansvarlig for dine handlinger -- MEN DU KAN ALDRI FINNE UTFRIELSE FRA DIN SYND FR DU ERKJENNER ANSVARET FOR GJRE NOE MED DET. DU M NSKE FRIHET. Hvis du forsetter tro at din synd er arvet, da er du som en liten kork som blir frt avsted av en mektig flodblge, du vil til slutt gi deg over til ditt slaveri. Hvorfor sloss mot det, nr du ikke kan overvinne det? Hvorfor lete etter en kur hvis det ikke finnes noen? Hvorfor snakke om kur nr du ikke erkjenner at du er syk? Denne fatalistiske tilnrmingen er en klktig lgn av Satan for holde slavene i geledd. Det er ikke et fnugg av sannhet i det. Det er ingen synd som er for vanskelig for Kristus helbrede, ingen trelldom for mektig for Ham bryte. Du kan tro du er hplst lenket til en vane eller til den fysiske tiltrekningen fra en mann eller kvinne, men Kristus kan smelte disse lenkene bort som voks. For tjueto r siden dro jeg til slummen i New York by for arbeide med narkomane. De strste vitenskapelige og religise hjernene p den tiden sa at narkomane ikke kunne helbredes. Den davrende guvernren i staten New York, Nelson Rockefeller, hadde nettopp avsluttet et to-rig, flermillion dollar forskningsprogram uten et eneste positivt resultat. I den ene medisinske konferansen etter den andre, hrte jeg 'ekspertene' si: "Det finnes ingen kjent behandlingsmetode for narkomane. Han er psykologisk og fysiologisk hektet. Det beste vi kan gjre er tilby methadon som et erstatnings narkotika." Jeg pnet 'butikk' for Gud i et gammelt, utslitt herskapshus i Brooklyn. Fremdeles hadde jeg denne nagende tvilen dypt inne i meg: "Kanskje de ikke kan helbredes. Kanskje de er narkotika-tilbyelige personligheter som er skjebnebestemt leve som slaver under narkotikaen." Hver eneste narkoman som kom inn gjennom vre drer etterapte argumentene fra ekspertene som papegyer. Om og om igjen argumenterte de: "Jeg er hpls. Jeg kan ikke hjelpe meg selv. Engang narkoman alltid narkoman. Jeg ble fdt for ende opp med en apekatt p ryggen." Hvilken lgn fra djevelen det var. Gud hjalp oss avslre den med en dokumentert helbredelses-prosent p 85, og idag har tusener av narkomane og alkoholikere blitt fullstendig lst fra sitt slaveri. Mange av dem har ikke engang det minste begjr etter det som engang slavebandt dem. Jeg tror at det samme er sant med hensyn til homoseksualitet. Jeg hrer eksperter, til og med i religion, fortelle meg at dette problemet er annerledes. Jeg blir fortalt at homoseksuelle er fdt slik. At det er et slikt dypt psykologisk atferdsmnster, at ingenting kan forandre dets retning. Menigheter, kirker, prester og pastorer kapitulerer, og noen avviser n muligheten for, eller ndvendigheten av en behandling. P tross av det, finner akkurat n hundreder av homoseksuelle og lesbiske livs-forvandlende kraft gjennom Jesus Kristus. En ndelig hunger har blitt vekket i hjertene til homoseksuelle over hele verden. Jeg tror det er et suverent verk av den Hellige nd som igjen beviser at Kristus forlanger en lsning, ikke ettergivenhet og kapitulasjon. S sikkert som den Hellige nd har brukket ryggen p narkotika- og alkoholavhengigheten, s vil han knuse myten om at homoseksualitet er uhelbredelig. Du kan rettferdiggjre ethvert form for slaveri, hvis du kjper bedraget om at Gud har spilt deg et puss, og blinket deg ut for bli et mobbe-offer. Hvor lettvint er det ikke legge skylden p foreldre, Gud, eller skjebnen. Og hvor deleggende endelig det bedraget kan bli! Nyomvendte blir konstant fristet til falle tilbake i det bedraget. Slaget er tapt med engang sinnet er overbevist om at ingenting kan gjres med syndeproblemet. Nr det gamle begjret vender tilbake, s foreslr det onde tilstedevrende: "Din utfrielse vil aldri bli endelig. Gi etter for det uunngelige. Du kan ikke bli forandret. Lik en leopard s kan ikke flekkene dine fjernes. Dra tilbake; du kaster bort tiden; skjebnen er imot deg. Det var i deg fra fdselen; det er din natur; slutt prve bekjempe det. Kom deg ut av skapet og lev med det." Seier er bare mulig nr sannheten gr opp for en, tydelig og endelig: JEG BLE IKKE FDT TIL VRE EN SLAVE. JEG KAN AVLRE ALT JEG HAR LRT! SLAVER KAN BLI FRIGJORT! SATAN KAN IKKE F MEG TIL KLANDRE GUD FORDI JEG SKEIET UT! JEG ER IKKE EN DEFEKT SKAPNING! JEG ER IKKE HPLST FANGET! JEG VIL LRE BLI FRI! Det er ikke noe slikt for Gud som 'for langt nede' eller 'sitte for fast' eller 'for sent' eller 'for vanskelig'. Menneskelig talt er det umulig, men ikke for Gud: "Alt er mulig for Gud." (Mark 10:27) * Absolutt 3: En plan ble utarbeidet for vr frihet. Loven i det Gamle Testamentet bragte menneskeheten under skyld og fordmmelse, fordi selv om den klart avslrte synden, manglet den kraft til produsere lydighet. Det var ikke mulig for noe menneske lyde Guds lover og bud fullt ut. Paulus sa : "Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud p grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lrer vi synden kjenne." (Rom. 3:20) Sett at du snubler over en mann i en dyp avsidesliggende jungel, borte fra alle kunnskapens kilder. Han sitter p bakken, omgitt av en del ting som han ikke har noen anelse om hvordan han skal bruke. Han har en stykke rtt kjtt, en beholder med vann, en liten krukke med stv, en jernkjetting, skinnklr, og et flammende bl. Han blir trst, s han tar opp krukken med stv, og tmmer den i ansiktet, og fr stv i ynene. Han blir sulten, s han tygger p klrne sine. Han fryser, og setter seg i vannbeholderen. Han har smerter i brystet, s han slr p det med kjettingen. Nr han er trett legger han seg ned i blet. Og han prver tvinge kjtt inn i rene for lindre et reverk. Hvilken pine denne stakkar mannen mtte g igjennom fordi han ikke har noen peiling p hvordan han skal bruke tingene han har til rdighet. Han forstr ikke ildens lov eller lovene om smerte, sult eller trst. Anta at du gikk bort til denne mannen og lrte ham hvordan han skulle koke og spise kjttet, hvordan han skulle bruke kjettingen for dra trestammer til blet, hvordan han skulle ha p seg skinnklrne nr han frs, og hvordan han skulle drikke vannet for slukke trsten. Fra da av ville han vite at de var feil gjre det p gammelmten. Viste du ham hvor galt det er ligge i blet fordi du nsket fre ham inn i trelldom? Gjorde du det for ta fra ham friheten til velge? Nei! Du gjorde det for hindre ham i delegge seg selv. P denne mten er Guds lover og bud ment til vrt eget beste. De er ikke ment for hemme vr frie livsstil eller hindre vr frihet. De er ment lre oss hvordan vi skal bruke de tingene Gud har skapt for oss p en rett mte. Guds lover er laget for vise oss at hvis vi misbruker verden og tingene i den, s kan det aldri tilveiebringe lykke eller tilfredsstillelse for oss -- at vi bare vil ke vr smerte og fortsette misbruke de tingene som er ment vre til hjelp for oss. La meg vise deg svakheten ved alt dette og hvorfor en ny plan mtte utarbeides. Du kan vise denne vilfarne mannen hvor skadelig hans mte gjre tingene p kan vre. Du kan vise ham hvordan han kan gjre det p den rette mten. Men du kan ikke tvinge ham til gjre det riktig. Han kan g rett tilbake og fortsette med sl seg p brystet med kjettingen, kaste stv i ynene, og sitte i kald vann for prve bli varm, ganske enkelt fordi han er vant til gjre det p den mten. Gud mtte sende Kristus for d p et kors. Stivnakkede skapninger som vi er, holder vi fortsatt p med gjre tingene p vr egen mte, og delegger oss selv. Gud ga oss loven for vise oss hvor dumt vi frer vre liv, og for advare oss mot konsekvensene, men vi foretrakk fortsette med gjre tingene p den mten vi var vant til. S loven sviktet i f oss til gjre det som er rett. Loven var en illustrerende leksjon som ingen brydde seg s mye om. Dette er hvorfor en ny plan for frelse menneskeheten fra synden mtte utarbeides. En ny mte s enkel at til og med et barn kunne forst det. Den nye planen var basert p tro istedet for gjerninger. ------------------------------------- Tilbake til "To av Meg" meny + Norsk Hovedmeny + Toppen av siden ------------------------------------- ------------------------------------------------------------------ * Kapittel 4. Den nye planen. "Men n er Guds Rettferdighet blitt penbart uavhengig av loven -- ved troen p Jesus Kristus." (Rom 3:21-22) Hvilken vanskelig stilling! Alt Gud ville at vi skulle gjre var dele hans kjrlighet og gjre Hans skapning lykkelig og tilfreds, men n drev synden ham enda lengre bort fra Hans kjrlighet. Hvis menneskeheten fortsatte p den kursen, ville Gud tilslutt ikke ha noen som nsket Hans kjrlighet, og hele menneskeheten ville skjule seg for Hans nrvr. Han kunne ikke tillate det. Mennesket endte opp i et hplst dilemma. Det naturlige menneske, skapt med en hunger etter guddommelig kjrlighet, kunne ikke forst eller oppfatte slik kjrlighet. S mennesket gr bort og sker etter mter tilfredsstille den hungeren p en kjdelig mte. Noen tror at hungeren sitter i magen. Mat blir deres gud. "De som har magen til gud," sier Bibelen. De misforstr sin appetitt for Gud som en appetitt etter mat og blir frtsere. Nr de er alene, s spiser de. Nr de er nedtrykt, s spiser de. Nr den ukjente, dype, indre hungeren begynner gnage, s prver de drukne den i et skred av mat. Det virker ikke. De blir aldri mette. Den samme hungeren driver mennesket til alkohol! Nylige underskelser avslrer at et overveldende flertall av befolkningen drikker n regelmessig. Jo lengre et menneske kommer bort fra Guds kjrlighet, jo mer drikker det. Han kan dope bort hungeren i noen timer, men den vender alltid tilbake med en stadig strre intensitet. Noen kjenner appetitten i underlivet. De utvikler en umettelig appetitt for sex. De blir overveldet av et behov for bli holdt, berrt, omfavnet, dypt elsket. De drar fra en person til en annen, for prve tilfredsstille den dype, indre lengselen. Noen hungrer etter menn; andre etter kvinner. Uheldigvis for dem s er ikke nden knyttet til underlivet. Dette er rsaken til at sex ikke kan produsere kjrlighet. Underlivet ditt har omtrent like mye sjanse til produsere kjrlighet som magen din har. Selv ikke lovlig gifte mennesker kan produsere kjrlighet med sex. De kan ha regelmessig samliv og fremdeles ikke f tilfredsstilt sitt behov for kjrlighet. Kjrlighet er en guddommelig gave fra Gud som ikke kan tilveiebringes ved sex. To mennesker som har seksuell omgang er ligne med to mennesker som spiser lunch. Begge tilfredsstiller en menneskelig sult, men det kan ikke tilfredsstille hungeren til det indre menneske. Det kan sies om denne generasjonen: "... de som har underlivet til gud." Istedet for tilbe Gud og ta imot Hans kjrlighet, prver de tilfredsstille sin hunger ved tilbe sine egne kropper og gjre sex til sin gud. Men det tar ikke lang tid finne ut at sex ikke kan produsere lykke, varig glede, eller fred. Perversjon er ikke en ulovlig seksuell handling; det er avsl Guds kjrlighet og erstatte den med egenkjrlighet. Det er tilbedelse av menneskekroppen. Det er gjre underlivet til en avgud. Og alle menneskets problemer er et resultat av at det nekter erkjenne at dets virkelige behov er ndelige og ikke fysiske. * Den endelige lsning. Siden mennesket var skyldig og redd for Gud og gjemte seg for Ham, valgte Gud komme inn i menneskeslekten i Egen Person gjennom sin Snn Jesus. Jesu oppdrag var enkelt: Det var fre menneskeheten tilbake til Gud. "Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at Han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss." (2.Kor.5:19) Tenk p det! Gud var i dette Mennesket Jesus, og gikk rundt og prvde desperat fre menneskeheten tilbake til sin strlende kjrlighet. Beviset er overveldende: "Men Gud viser sin kjrlighet til oss ved at Kristus dde for oss mens vi enn var syndere." (Rom.5:8) Gud ble trett av tillate hindringer komme mellom Ham selv og Hans gjenstand for kjrlighet. Han besluttet at aldri mere skulle noe noensinne skille mennesket fra Hans kjrlighet. Men, fremdeles var synden den ene store makt som skilte mennesket fra Ham selv. (Jesaja 59:2). Hver gang mennesket syndet, lp det og gjemte seg for Gud. Adam gjorde det; Kain gjorde det; David gjorde det; og vi gjr det fremdeles. Gud sa: "NOK!" Gud besluttet legge alle menneskehetens synder p sin egen Snn, og la Ham d som en skyldig straffedmt, for deretter la alle mennesker g helt fri. Det ville vre som om en fderal dommer valgte ut en uskyldig person for betale for alle forbrytelser til alle fangene i ethvert fengsel, dmme ham til dden, pne fengslene, og slippe alle fangene ut. Hres det latterlig ut at en person kunne betale for forbrytelsene til hver eneste lovbryter? Ja det gjr det virkelig! Men gjennom en handling av kjrlighet som vi kaller NDE, gjorde Gud akkurat det. Gud bestemte seg for befri, lslate og slippe ut alle synderne i hele verden. Kristus ble korsfestet og sto opp igjen; og Gud sa: "Min plan er utfrt. Mennesket kan n komme tilbake til min kjrlighet, fordi jeg tilgir ham gratis. Jeg frigjr han fra all hans skyld; jeg har ikke noe imot ham. N kan ikke lenger synden st i veien." Tilgitt? Fra ekteskapsbrudd? Homoseksualitet? Mord? Voldtekt? Incest? Narkotikaavhengighet? Alkoholisme? Tyveri? Spillegalskap? Begjr? Og alle andre synder som er kjent for menneskeheten? Absolutt ja! Fullstendig tilgivelse uten mtte arbeide for den, eller fortjene den! Det er en gave fra Gud, gjort mulig gjennom Kristi dd, mottatt i tro. Noen spurte Jesus: "Hva m jeg gjre for bli frelst?" Med andre ord: "Hva er min del i denne planen for hjelpe meg? Er det en hake ved det? Hvordan kan jeg nyte denne friheten fra synd og skyld?" Jesus svarte med et enkelt ord. "Tro!" Du har hrt det hele livet: Tro og bli frelst. Men hva betyr det? tro er samtykke i noe du har hrt. Tro er noe du gjr med det du vet. For eksempel, en fengselsdirektr kaller inn en dmt fange og holder opp for hans yne et offisielt utseende brev og sier: "Jeg har i min hnd en bendning! Tror du det?" Fangen nikker med hodet og sier: "Ja, jeg tror det." Direktren pner brevet og leser bendningen hyt, s sier han til fangen: "Du er en fri mann. Du kan reise nr du mtte nske." Den stakkars villedede fangen rister fengselsdirektrens hnd, sier "Takk," og GR RETT TILBAKE TIL CELLA OG SINE GAMLE KOMPISER! Han hrte den gode nyheten; han trodde hvert ord av den; han var til og med hflig og sa takk. Men dersom han hadde hatt tro p det han hrte, kunne han ha gtt ut av direktrens kontor uten se seg tilbake. Til og med djevler "tror" p Gud og skjelver i Hans nrvr. Du kan ikke bli forandret bare ved vre enig med Ordet. Du kan ikke si: "Javisst, jeg hrer deg; jeg forstr," og s g tilbake til dine synder uten gjre noe med det som du vet er sant. Det du gjr med det du vet, er det Gud vil kreve deg til regnskap for. "For likesom legemet er ddt uten nd, slik er ogs troen dd uten gjerninger." (Jakob 2:26) ------------------------------------- Tilbake til "To av Meg" meny + Norsk Hovedmeny + Toppen av siden ------------------------------------- ------------------------------------------------------------------ * Kapittel 5. Du har rett til vre fri. "Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjre dere." (Joh.8:32) Det er ingen rettighet som tilhrer menneskeheten som er viktigere enn RETTEN TIL VRE FRI FRA SYNDENS MAKT. Friheten til synde etter egen vilje er ikke frihet, tvert om frer den til et fordrende slaveri. Friheten Kristus tilbyr er f brutt hver lenke til synden og pne alle fengsler med onde vaner. foresl at noen livskontrollerende synder blir godtatt av Gud er beskylde Ham for brutal uaktsomhet og likegyldighet. Hvilken kjrlig Far ville godta at hans barn ble hold lenket og brukt som en slave? Kan en Kristen fortsette gi etter for hemmelige lidenskaper og behage Gud? Mitt svar til det er dette: Hvorfor ville Han nske det? Det blir som sprre: "Kan en mann vre p sitt beste lenket i et fengsel?" Hvorfor ville noen fange foretrekke vre innelst nr en dommer str ved en pen port, og peker p veien til friheten? Det har ingen hensikt fordmme seksuelle synder bare som avskyelige, som unaturlig, eller som en perversjon eller moralsk fordervelse. Dette er bare bivirkningene av det virkelige problemet -- FANGENSKAPET. Bibelen sier SANNHETEN SETTER MENNESKET FRI. Kristus dde for srge for den friheten, og Han tillater ikke at menneskene lager spott om det. Jeg er ikke i hele tatt interessert i de eldgamle diskusjonene om hva synden i Sodoma var, eller i klyve teologiske hr omkring hva Bibelen sier eller ikke sier om homoseksualitet, alkoholisme, narkotika, avhengighet eller andre slike livskontrollerende vaner. Alt jeg vet er at nr mennesker tar imot sannheten om Kristus, s setter det dem i frihet -- punktum! Og bare for at menneskene ikke skal kunne forklare kristen frihet som retten til synde etter egen vilje, har Gud helt klart definert hva den friheten bestr i: "Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vr onde natur byer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjre det. Slik menneskene er i seg selv, kan de ikke vre etter Guds vilje." (Rom. 8:7-8) * En ny kjrlighet. Det er umulig fre et livskontrollerende problem til opphr og fjerne det, uten erstatte det med noe. Synden vil ikke gi etter om den blir avslrt; frykt kan ikke drive den ut; den kan ikke delegge seg selv. Det er ikke noe slikt som en enkel adskillelse fra en gammel vane. Det skal mere til en en enkel overgivelseshandling. Det skal mere til enn en hviledag eller en kveldstime med sorg og grt. Det skal mere til en en teatralsk overfladisk anger. Hjertet vil ikke samtykke i bli bervet for en hengivenhet uten at en annen fr fylle tomrommet. Det vil ikke samtykke i bli overlatt tomt for kjrlighet, uten at en strre kjrlighet delegger den gamle. Menneskehjertet gjr opprr mot bli etterlatt tomt; det kan ikke tle bli etterlatt i en de tilstand av trist tomhet. Naturen avskyr vakuum, slik at rive bort enhver hengivenhet fra hjertet og etterlate det nakent, er et hplst foretagende. Det menneskelige hjerte m gripe fatt i og feste seg til en eller annen stor hengivenhet. Det m ha noe sttte seg til, holde fast ved. Enhver persom som prver rive ut av sitt hjerte en eller annen behagelig synd eller hengivenhet uten sette noe annet i dens sted, leker med en katastrofal situasjon. Den siste tilstanden til den mannen kan vre verre enn den frste, med en legion demoner som flokker seg sammen for fylle tomrommet. Kristus er ikke en slags "synde plukker" som gr rundt og tar vaner og fornyelser bort fra synderne, og etterlater dem rene, men tomme. Gud tar ikke noe fra noen; Han tilbyr ganske enkelt noe mye bedre. God lager ikke tomrom; Han fyller dem. Vi har tatt feil av Gud. Vi kommer og ber Ham om ta ting bort fra oss, istedet for be Ham om fylle vre sjeler med den mektige Niagarafossen av Hans kjrlighet, og gi oss noe mye bedre. Guds kjrlighet og denne verdens kjrlighet er to slags hengivenhet, ikke bare konkurrenter; men fiender. De kan ikke begge bo i det samme hjerte. Men Guds kjrlighet er s mektig, s altopp-slukende, den er overordnet enhver annen kjrlighet. Hvis andre affeksjoner ikke viker, jager Han dem bort. Nr vi aksepterer vr adopsjon inn i Guds familie gjennom troen p Kristus, frer Han vre hjerter inn i Herredmmet under den ene store og strlende hengivenhet, og gjennom den forlser Han oss fra tyrranniet under vre gamle hengivelser. Du vil ikke bli fri fr du innstiller sinnet ditt p eie denne ene hengivenheten for de himmelske ting. Ikke tillat din vantro slette ut visjonen av Guds fantastiske kjrlighet. Den beste mten kaste ut en uren hengivenhet p, er invitere inn en ren. ------------------------------------- Tilbake til "To av Meg" meny + Norsk Hovedmeny + Toppen av siden ------------------------------------- ------------------------------------------------------------------ * Kapittel 6. Frihet til velge. N er vi framme ved selve saken, selveste hjertet i denne boken. Vil troen p Jesus Kristus som Herre f alle mine onde lyster til forsvinne? Vil jeg ikke lenger bli fristet? Dersom jeg angrer og overgir mitt liv til Kristus i tro, vil Han forandre meg? Vil lidenskapene som holder meg i et jerngrep bli brutt? Hvordan kan jeg f kraft til motst fristelse? Kan jeg virkelig bli en ny person? Frst, la meg vise deg hva Bibelen sier om emnet. * 1. TROEN P KRISTUS FORDRIVER DEN SYNDIGE NATUREN. "Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet ddt p grunn av synd, men nden er liv p grunn av rettferdighet." (Rom. 8:10) * 2. HAN HJELPER OSS KUTTE NERVEN TIL DE ONDE INSTINKTER. "For dersom dere lever etter kjdet, da skal dere d. Men dersom dere ved nden dder legemets gjerninger, skal dere leve." (Rom. 8:13 NB-88) * 3. HAN KNUSER SYNDENS TYRANNI EN GANG FOR ALLE. "Vi vet at vrt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at det legeme som er under synden, skulle gjres til intet og vi ikke lenger vre slaver under synden. For synden har ikke lenger noen rett over den som er dd." (Rom. 6:6-7) N kommer vi til det store sprsmlet -- sprsmlet som har forvirret tankene til Gudfryktige troende fra Apostelen Paulus frem til i dag. Det er sprsmlet som hjemsker dem som ga opp g den kristne veien, fordi det ikke s ut til bryte syndelenkene deres. HVIS Kristus gjr de troende dde for synden, hvis nerven til deres onde instinkter er revet av, hvis deres onde natur er knust -- hvorfor oppdager de fremdeles at gamle onde begjr dukker opp? Hvorfor er det fremdeles et ondt nrvr i deres kropp? Hvorfor er de fremdeles istand til gjre syndige ting lik alle andre syndere? Hvorfor vre en kristen dersom det ikke knuser syndens makt? Troende oppdager virkelig at de gamle begjr vender tilbake, og de blir tvunget til si som Paulus: "Jeg skjnner ikke det jeg gjr. For det jeg vil, det gjr jeg ikke. Men det jeg hater, det gjr jeg. Men gjr jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god." (Rom. 7:15-16) "Men gjr jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjr det, men synden som bor i meg." (Rom. 7:20) "For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer .... Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjd." (Rom. 7:22-25) Paulus snakker ikke om en erfaring han gjorde fr han mtte Kristus -- for han sier, "Jeg elsker gjre Guds vilje" (v. 22) Han snakker ogs om sitt "nye liv", som ber ham om gjre det gode. Det er ikke vitnesbyrdet til en synder. Paulus kjempet denne kampen, en eller annen gang etter sin omvendelse, og han pner opp for oss sin indre kamp. Det har vrt den personlige kampen til alle rlige kristne. Det hres nesten ut som dobbelt snakk. Det hres ut som om kristne ikke har det bedre enn syndere. Det ser ut som om slaget aldri tar slutt. *Nei det er ikke slik!* Det er en forklaring som beviser at syndens makt er brutt. Paulus sier: "Hvem skal fri meg fra dette ddens legeme! Gud vre takk, ved Jesus Kristus vr Herre!" (Rom. 7:24-25) Hvilken oppdagelse var det Paulus gjorde som fikk ham til fryde seg og si: "S er det da ingen fordmmelse for dem som er i Kristus Jesus"? (Rom. 8:1). Hvilken stor oppdagelse fikk ham til slutte si : "Jeg vil gjre det som er rett, men kan ikke"? Hvordan arbeidet Paulus seg gjennom dette dilemmaet? Han snakker om et NYTT PRINSIPP OM FRIHET. Dette nye prinsippet om frihet gjennom Jesus Kristus stoppet faktisk syndekarusellen, tok ham av den evige runddansen, og fridde ham en gang for alle fra dens makt. Sagt p en enkel mte, her er hvordan dette FRIHETSPRINSIPPET virker. Tre store sannheter er involvert. * I. TROENDE ER IKKE LENGER SLAVER UNDER SYNDEN. "Derfor, brdre, skylder vi ikke den onde natur noe, s vi skulle leve etter den." (Rom.8:12) Det blir sagt om Abraham Lincoln at han var den som "befridde slavene" med Frigjrings Proklamasjonen. Det juridisk lovlige dokumentet erklrte slaveriet for opphevet. Alle slavene ble satt fri. Nr denne nyheten frst spredte seg over plantasjene i srstatene, var det mange slaver som ikke ville tro det. De fortsatte slave for sine herrer, overbevist om at deres lfte om frihet var en spk. Mange skruppellse landeiere fortalte slavene sine at det var et falskt rykte og holdt dem fortsatt i trelldom. Men, litt etter litt, gikk sannheten opp for dem ettersom de s tidligere slaver som gikk omkring, og trakk fordel av sin nyvunne frihet. En etter en kastet de av seg byrdene, snudde ryggen til slaveriet, og gikk bort for begynne et nytt liv. Kanskje du ikke har hrt det enda, eller kanskje det hres for godt ut til vre sant, men Kristus frigjorde alle slavene fra synd p Golgata. Du kan n "g bort fra" djevelen! Du kan kaste ned syndebyrden, g bort fra Satans herredmme, og g inn i et nytt liv i frihet. La meg vise deg hva Bibelen mener nr den snakker om vre dd for synden. Nr Lincoln frigjorde slavene, s var det selve 'saken', selveste slaveriet som opphrte. Ikke slavedriveren -- eller slaven opphrte eksistere, men slaveriet. Slaven kunne spasere bort fri, og si til seg selv : SLAVERIET ER OPPHRT. DEN GAMLE SLAVEN I MEG ER DD. JEG ER EN FRI MANN. Nr noen tar imot Kristus som Herre, hva er det i ham som dr? Synden dr ikke. Satan dr ikke. Ikke engang de onde tilbyelighetene dr, men 'saken' eller 'sprsmlet' dr eller opphrer. Synden skapte en strid i menneskehjertet omkring sprsmlet hvem som bestemte, hvem som hadde kontrollen. Og kampen mellom det gode og det onde var resultatet. Gud ganske enkelt frigjorde sinnet fra syndens kontroll, og drepte striden omkring slaveriet under det onde. Nr Bibelen sier : "Vi er dde for synden", s betyr det ganske enkelt at for oss er SELVE SAKEN DD! Det er ikke noe mere diskutere -- SAKEN ER IKKE OPPE TIL FORHANDLING -- MENNESKEHETEN BLE FRIGJORT FRA SYNDEN P GOLGATA! Sprsmlet omkring hvem som har kommandoen er lagt dd. Paulus bruker juridiske betegnelser for beskrive den kristnes vei til frihet fra syndens trelldom. De samme juridiske termer blir brukt daglig i Kongressen. SAKEN ER AVSLUTTET (Am.: dead) FORSLAGET BLE NEDSTEMT (Am.: killed). RESOLUSJONEN BLE TRUKKET TILBAKE (Am.: died) Bibelen sier: ".... synden har ikke lenger noen rett over den som er dd. Er vi dde med Kristus, tror vi ogs at vi skal leve med Ham." (Rom.6:7-8) Det det betyr, er ganske enkelt dette: Siden at ditt slaveri under synden er en sak som er lagt dd, og du ser at Kristus allerede har erklrt deg frigjort fra den, s er du n fri til leve som en ny person i Kristus. Med andre ord, du har ddd bort fra slaveriet, s hvorfor g tilbake og plukke bomull for djevelen? N kunne nok slaven gli tilbake ut i keren og plukke enda noen rader med bomull -- kanskje p grunn av frykt eller gammel vane -- men det vil p ingen mte gjre ham til slave igjen. Han var fri, men han mtte gjre bruk av sin frihet. Erklringen kunne ikke tvinge ham til gi etter for den, heller ikke kunne slavedriveren tvinge ham til g tilbake. Det var et sprsml om slavens frie vilje. Kristus kan ikke f deg til gjre rett, og Satan kan ikke f deg til gjre galt. Kristus erklrer at vi er fri ved troen, men vi m oppfre oss som frie personer. Flere tidsaldrer siden, i Helvetes rettssal, forordnet Saten en lov som bestemte, fordi han var denne verdens fyrste, at alle levende sjeler var hans understter. Guds Hyesterett OPPHEVET DENNE SYNDENS LOV. Den 'dde' fordi Satan ikke kunne hndheve den lengre. Gud erklrte at den var grunnlovsstridig og erstattet den med sin egen lov -- NDENS LOV, som gav ham alle rettigheter over den troendes kropp. Etter flere r med prve forst hva Paulus mente med DD FOR SYNDEN eller DDEN TIL DEN GAMLE NATUR, ser jeg n hvor enkelt det hele er. Synden dr ikke, bare TRELLDOMMEN under den dr! Dens makt over meg dr. S jeg trenger ikke g omkring og prve d, eller streve med fle meg dd. Ingenting i meg dr, untatt loven som holdt meg under syndens kontroll. Synden er fremdeles tilstede i meg, men jeg er ikke lenger under dens kontroll. Tenk p frihet fra synd som en opphevelse. Kristus tar den troende til sin Far, dommeren, og fr en opphevelse av syndens lov, slik at han kan ta denne samme troende som brud for seg selv. Kristus elsket oss da vi enn levde i synden; Han dde for bevise den kjrligheten; og det gav ham rett til oppheve syndens krav over oss. Denne opphevelsen gjr oss dde for kravene fra det gamle forholdet, men det hindrer ikke den ulovlige elskeren fra komme fra tid til annen plage, forfre eller komme med nye krav til oss. Satan godtar aldri en slik opphevelse uten kamp. Han vil komme med trusler, med kompromisser, med lokkende tilbud. Men juridisk sett, s har ikke Satan lenger noe krav p den troende. Paulus skrev: "Men n er vi lst fra loven, ettersom vi er dde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i ndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen." (Rom. 7:6) Ingen kristen kan n si: "Jeg kan ikke noe for det, Jeg kan ikke bryte med min synd. Paulus ble til slutt befridd fra denne slags snakk, og det m vi ogs bli! Satan kan ikke f deg til synde n; men din gamle slavenatur kan prve hevde seg igjen. Hvis Kristus ikke knuste syndens makt, var korsfestelsen en vits. Du vil alltid vre en slave inntil du slutter unnskylde din svakhet ved hevde at du er hjelpels. Du er ikke hjelpels som et Guds barn, du er ikke djevelens kjeledegge lengre, s kom igjen og disipliner din ville, stivnakkede vilje. En kristen som sier: "Jeg kan ikke", sier egentlig "jeg vil ikke". late som om man fremdeles er en slave er et alibi kristne bruker for slippe vende seg mot det ansvaret som ligger i deres frihet. "Dere fikk jo ikke trelldommens nd, s dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekrets nd som gjr at vi roper: Abba, Far!" (Rom. 8:15) "Til frihet har Kristus frigjort oss. St derfor fast, og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens k." (Gal. 5:1) * II. FRIHET FRA SYNDENS SLAVERI M MOTTAS I TRO. "For s hyt har Gud elsket verden at Han gav sin Snn, den enbrne, for at hver den som tror p Ham, ikke skal g fortapt, men ha evig liv ...." (Joh. 3:16) Jeg har allerede fastsltt i denne boken at tro er noe du gjr med det du vet. Kunnskap har ingen betydning dersom den ikke blir handlet etter. Israels barn mottok den gode nyheten at Gud hadde gitt den Kaanan som hjemland. Informasjonen ville ikke ha betydd noe for dem hvis de hadde blitt i Egypt som slaver. Men Bibelen sier : "Ved tro forlot han Egypt... ved tro gikk de gjennom Rdehavet" (Hebr. 11:27-29) Israelittene marsjerte ikke til grensen mot Kaanan, skjt en salve med piler, og forventet at hele fiendehren skulle falle dd om. Landet var deres, men de mtte innta det "en dd soldat om gangen." Hva har det gjre med min kamp for f seier over syndens grep? Alt! Kristus avgjorde sprsmlet omkring slaveriet under synden, ved erklre meg fri fra dens herredmme, men jeg m tro det slik at jeg gjr noe med det. Det er ikke nok si: "Ja, jeg tror at Kristus tilgir synd. Jeg tror Han er Herre. Jeg vet at han kan knuse syndens makt i mitt liv." Da samtykker du mentalt til det du har hrt. Men tro er g ut p det lftet om frihet, og handle p det. Hvordan? Ved bryte med gamle venner som trekker deg ned. Ved overbevise deg selv om at friheten virkelig, er din. Krev den! Gud sa det, s handle p det. Rist av deg passiviteten og beveg deg ut i det nye livet i fred og frihet med besluttsomhet og forvissning. Se fakta i ynene. Alle dine andre veier til finne fred og frihet har spilt fallitt. Du har grtt et hav av trer; du har gitt tusen lfter som du har brutt; du har prvd selvkontroll, selvfornektelse, og forskjellige hjelp-deg-selv programmer. Etter alt du har prvd, endte du fremdeles opp med uoppfylte lengsler som du ikke kunne forst. Du fant ut at du var ute av stand til slutte synde. Du ble til tider drevet ut i synd p grunn av ren og skjr kjedsomhet og mental depresjon. Problemet er at du enn ikke har gtt til roten av problemet ditt. Du kan kanskje ha hrt at Kristus har frigjort deg ved d p et kors, men du vil aldri nyte den friheten fr du gir Gud det han ber deg om -- og det er ET SINN SOM STOLER P HAM. Han nsker at du skal tro at dine bnner blir hrt og besvart. "Men uten tro er det umulig vre til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, m tro at Han er til, og at han lnner dem som sker ham." (Hebr.11:6) Tro er ganske enkelt ta Gud p Hans Ord, og handle p det. En sann troende er en person som kan si: "Gud sa det, derfor vil jeg tro det. Jeg vil satse mitt liv, min fremtid, min evighet p det. Hvis Gud har erklrt meg en fri person -- hvis Han forteller meg at synden ikke lenger har noen makt over meg -- hvis Han sier at min tro til Ham gjrt alt dette mulig -- DA TAR JEG IMOT -- JEG VIL GI OPP MITT NYTTELSE STREV -- OG OVERGI ALT TIL HAM. JEG TROR!" * III. TROENDE BLIR HJULPET P EN OVERNATURLIG MTE I FRISTELSENS TIME. "Dere har ikke mtt noen fristelse som mennesker ikke kan tle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjre bde fristelsen og utgangen p den slik at dere kan tle den." (1.Kor.10:13) Dette er det sterkeste og mest oppmuntrende lftet i hele Bibelen for troende som str overfor fristelser. Gud gjr det helt klart at ingen av Hans barn er overlatt til seg selv med kjempe mot lyst, lidenskaper eller hvilket som helst annet vaneartet onde. Overnaturlig hjelp trengs og blir gitt. Troende over hele verden er i ferd med bli svakere i st imot fristelser, og de gir etter for kjdet i stadig strre antall. Det ser ut som om noen kristne n ser p fristelse som en slags uhelbredelig sykdom som ikke slipper taket fr den har delagt sitt offer. De krymper seg i frykt nr fristelsen rammer dem, og tenker: ", nei -- her kommer den igjen. Den har meg i sine klr, og jeg vet at jeg kommer til gi etter. Jeg har ingen viljestyrke; jeg er for svak til st imot." Dette er nederlagstenkningen til troende som ikke vet hvordan de skal kreve sin RETT til assistanse. Hva er retten som er lovt alle troende? DET ER RETTEN TIL OVERNATURLIG HJELP I FRISTELSEN. Mener jeg med dette at Kristus ikke bare utfrir den troende fra syndens makt, men ogs hjelper ham fra g tilbake til den? Dette er akkurat hva Bibelen sier. Nr fristelsen flommer inn som en flodblge, utver Kristus sitt herrevelde og gjr noe overnaturlig for bekjempe den. Han lager en 'fluktrute', slik at den troende kan overleve ildprven, eller, med andre ord : 'holde motet oppe gjennom den.' Fristelse er en prve p menneskets fri vilje; derfor kan ikke Gud ta bort syndealternativet uten delegge den samme frie viljen. S Gud gjr noe som er like effektivt for alle som stoler p Ham. Han gjr noe med selve gjenstanden for begjret. Han arbeider utenfor oss ved selve kilden til fristelsen. Det er best illustrert ved en mor som gjr noe med sitt barns fristelse til stjele kaker fra kakeboksen. Hun kan ikke sl fristelsen ut av ham -- s hun ganske enkelt fjerner kakeboksen 'ut av rekkevidde.' Det er videre illustrert ved en far som flytter familien sin bort fra et narkotikabefengt nabolag for holde sine barn unna muligheten for bli forfrt av narkomane og narkotikaselgere. Foreldre har flyttet til et annet kontinent for holde sin snn eller datter bort fra deleggende innflytelse og venner. Disse foreldrene har alle handlet i kjrlighet, i hp om at deres midlertidige inngripen ville tillate at deres barn fikk tid til lre lydighet i hjertet. Selv om tiden m komme da barn bestemmer saker angende dem selv, s kan ikke kjrlige foreldre st uvirksom ved siden av, og tillate at et umodent barn blir pvirket av en eller annen ond innflytelse. Foreldre som bryr seg vil enten fjerne barnet bort fra fristelsens kilde eller p en eller annen mte f den utenfor barnets rekkevidde. Bibelen illustrerer hvordan Gud kan sette gjenstander for fristelse utenfor sine barns rekkevidde. For eksempel, s begynte Israels barn og murre mot Moses fordi han ledet dem ut av Egypt. De nsket g tilbake til sin gamle livsstil. Friheten s ut til koste for mye. S Gud arrangerte pningen av Rdehavet og tillot den Egyptiske hren jage dem over p trre landet. S lukket Han havet -- og blokkerte enhver mulighet for retrett. Gud gjorde dette bare som svar p de ivrige bnnene til Moses og andre Israelitter som nsket seg friheten. Akkurat som Jesus gjorde, s skal de troende st imot fristelse med Guds Ord. De fleste fristelser kan uskadeliggjres ved fokusere sannhetens laser p dem. Men det er andre fristelser som er s oppslukende, s rasende og hardnakkede -- at de ikke kan bli utholdt uten overnaturlig inngripen. De alvorligste og villeste fristelsene er ofte et resultat av et direkte personlig angrep fra demoniske makter. Paulus snakker om " .. utenfor oss var det strid, og inne i oss frykt!" (2. Kor. 7:5). Satan erklrer faktisk krig mot visse omvendte som har desertert hans hr, fordi de engang var det beste eksemplet p hans makt til besette og eie. I sitt raseri over miste en slik "premie", kjemper han mot dem fra utsiden ved hamre p dem med den ene alvorlige fristelsen etter den andre for sikte dem som hvete. Jesus sa til Peter: "Se, Satan krevde f dere i sin makt for sikte dere som hvete."(Luk. 22:31). Med andre ord, s rystet, at du forhpentligvis vil bryte sammen. Er du en troende som blir sltt med en gjentagende fristelse som ser ut til vre hinsides din egen styrke st imot? Er det en vane du ikke klarer kontrollere? De som er involvert med ulovlige, hemmelige elskere blir spesielt overmannet av knusende fristelser. De gir s ofte etter, og er snart oppslukt av anger, skyld og flelse av hjelpelshet. Hvis de er troende, er de ikke i tvil om at Kristus har befridd dem fra alle forpliktelser til adlyde lysten i sitt kjd. Og, p mange omrder av livet, har de sett fremgang og seier. Alikevel gjenstr det en besettende synd -- en overveldende fristelse til gi etter for et spesielt begjr. Takk Gud, det er en mte unnslippe p! Gud er en 'mirakuls inngriper'. Det mtte en storm og en hval og en god del overnaturlig inngripen til for f Jonas ut av trbbel. Gud er kjent for ha ftt vann til bli 'bittert' og manna til 'stinke', i et forsk p gjre lydighet mindre vanskelig. Gud kan, som svar p ivrig bnn, f din kilde til begjr til bli en avskyelig stank for deg. Og han kan f det gi etter for synd til bli s bittert, at du vil nle ved noensinne gi etter igjen. Han kan fre deg en omvei; Han kan fjerne mennesker fra ditt liv; Han kan f gjenstanden for ditt begjr til vende seg mot deg; Han kan sette opp all slags veisperringer; Han kan kaste opp en mur av beskyttelse; Han kan ganske enkelt dra deg uimotstelig inn i lnnkammeret; Han kan sende noen til advare eller korrigere deg -- men p en eller annen overnaturlig mte, vil Gud svare bnn og gripe inn, slik at det blir mulig for de troende overvinne sine mest voldsomme fristelser. De som innerst inne ikke nsker gi slipp p sitt begjr, og som hemmelighetsfullt hper kunne gi etter for det kan, aldri motta denne mirakulse inngripen nr de blir fristet. Gud griper inn for lage en fluktmulighet bare nr hjertet er helt overgitt til et liv i adskillelse og renhet. Hvis det ikke er en slik forpliktelse , vil det ikke virke. Gud er ikke forpliktet til gripe inn nr noen egentlig ikke nsker utfrielse. De som flrter med hemmelige synder blir overlatt til kjempe mot fristelsen i egen kraft. Nr de s gir etter for synden, klandrer de Gud for ikke ha 'dratt dem ut'. De sier : "Jeg ventet p Gud, men Han lot meg bare f g igang gjre det." Men den troende som rlig nsker bli fri fra syndens slaveri kan vre sikker p at hans kjrlige Far ser hans kamp og vil bruke alle Himmelens krefter p hjelpe ham. Nr du er alvorlig fristet, be Gud om Hans overnaturlige inngripen, og be i tro, i visshet om at Han vil gjre det. Gud har lovet "FRI OSS FRA DET ONDE." Her er bevis p Guds hjelp i fristelsens time: "Dere som elsker Herren, hat det onde! Han bevarer sine frommes sjeler, han frir dem ut av de ugudeliges hnd." (Salme 97:10) "Vr sjel er sluppet fri som en fugl av fuglefangerens snare, snaren er revet i stykker og vi er unnsluppet." (Salme 124:7) "Mine yne er alltid vendt til Herren, for han drar mine ftter ut av garnet." (Salme 25:15) ".... Nr fienden kommer som en flod, skal Herrens nd drive ham tilbake." (Jesaja 59:19b) Jeg trenger ikke lengre frykte for gli og falle. Han vil holde meg, elske meg, og fre meg til herlighet ved Sin makt. "Men Han som er mektig til verne om dere s dere ikke snubler, og til stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd." (Judas 24) ------------------------------------- Tilbake til "To av Meg" meny + Norsk Hovedmeny + Toppen av siden ------------------------------------- ------------------------------------------------------------------ * Kapittel 7. Hvordan gjre slutt p din kamp. En leder innen Homo Bevegelsen i San Fransisco skrev flgende om denne forfatteren: "Mr. Wilkerson er en fanatiker som underlig nok bryr seg om de personlige og private seksuelle legningene til andre. Han er en trangsynt reaksjonr, og den morsomste saken er at han har den latterlige oppfatning at homoseksuelle nsker bli normale fordi de har et annet 'ondt' jeg, inne i seg selv, som fr dem til gjre uhellige handlinger. Jeg er en veldig lykkelig homoseksuell uten skyldflelse eller 'onde' innflytelser som oppsluker meg fra insiden. Mennesker med skyld er ganske enkelt ikke stabile personer fra starten av -- de ville ha hatt problemer enten de var homser eller normale. Bare fullstendige sveklinger snakker om skalt 'helbredelse'." Jeg har ikke annet en medlidenhet til overs for den synderen som ikke lenger erkjenner en indre kamp mot ondskapen. De kjemper ikke lengre fordi de har overgitt seg til sine onde lidenskaper. Bibelen beskriver slike mennesker som vre : "dde p grunn av sine misgjerninger og synder." (Efes. 2:1) Paulus sa om dem : "Deres forstand er formrket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. Flelseslse har de gitt seg over til tyleslshet, s de lever i all slags urenhet og griskhet." (Efes. 4:18-19) Den personen Gud er interessert i er den som heltemodig kjemper mot sitt skyggebilde, og som fler sorg og skyld etter ha gitt etter for fristelsen. Kampen i seg selv er bevis nok p at hjertet fremdeles roper ut til Gud om hjelp. Det er hp for den som erfarer en indre kamp. Kampen mot synden i livet til en rlig person er bevis p an han eller hun nekter gi etter for dens makt. Forskjellen p en synder og en kristen er hvordan man betrakter synden. Den kristne hater synd; synderen unnskylder og rettferdiggjr den. Guds overnaturlige hjelp er lovt til dem som kaster seg omkring i den dype, mrke ondskapens kilde, og kjemper for bli fri. Og det sikreste tegnet p at det nye livet veller opp i synderen er behovet for GRTE UT. Alle nyfdte barn grter s snart de blir fdt. De som grter er virkelig p terskelen til et nytt liv. Det frste steget mot gjre slutt p din indre strid er lre hvordan du skal grte. Er du trett av all tomheten, ensomheten, desperasjonen og rastlsheten? Da m du la trene strmme uten skamme deg. Grt ut all den oppsamlede desperasjonen. Ydmyk deg selv og la smerten og sorgen forrsaket av din synd bli utst i ditt innerste vesen. Bibelen henstiller deg til grte ut til Gud i din ndsstund. Den desperate grt er nkkelen til all frihet fra synd. Her er Bibelsk bevis : "I min trengsel pkalte jeg Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hrte han min rst, og mitt skrik kom for ham, til hans rer." (Salme 18:7) "Denne elendige ropte, og Herren hrte, han frelste ham ut av alle hans trengsler." (Salme 34:7) "... han hrte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjrmen. Han satte mine ftter p en fast klippe, han gjorde mine trinn faste." (Salme 40:2-3) "For han sier: P den tid som behaget meg, bnnhrte jeg deg, og p frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, n er ndens tid, se, n er frelsens dag!" (2. Kor. 6:2) Det andre steget er utvikle en sorg over dine synder og bekjenne dem for Kristus. Nr du roper ut til Gud, trekker Han seg nr til deg med sin veldige hellighet og kjrlighet. Du vil vite, uten tvil, nr klften mellom deg og Gud er borte. Hans hellige nrvr som blir sterkere i ditt liv, vil utvikle en sorg over alle syndene, egoismen, og stoltheten du har vrt skyldig i. Jo nrmere du kommer Gud, jo sterkere vil du fle smerten og skyldflelsen over tidligere synder. Men den skyldflelsen og sorgen er en vakker ting; ikke prv lpe fra den. La den bare bli mere intens, fordi det er den eneste veien til sann anger og tilgivelse. Bibelen sier : "For bedrvelsen etter Guds sinn virker omendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrvelse virker dd. Se hva det frte til at dere ble bedrvet etter Guds sinn; iver, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja nidkjrhet, ja straff!" (2. Kor. 7:10-11) Et hjerte som er virkelig lei seg, nsker bli tilgitt. Paulus sier: "dere ble bedrvet til omvendelse." (2.Kor 7:9). Med andre ord: "du var nok lei deg til forsake og bekjenne dine synder." Du vil oppleve en fred du ikke trodde var mulig i det yeblikk du la ned dine synder og mottok tilgivelse og nde. "Den som skjuler sine overtredelser, har ingen lykke. Men den som bekjenner dem og vender seg fra dem, finner fred." (Ordspr. 28:13) "Fatt da et annet sinn og omvend dere, s deres synder kan bli utslettet ...." (Apg. 3:19a) Anger er mere enn bare si: "Gud jeg er lei meg! Jeg fler meg ganske ille p grunn av de tingene jeg har gjort." Det er sorg, men ikke anger. Nr Gud sier at du skal angre dine synder, mener Han egentlig: Snu ryggen til dem. Lr hate det du engang elsket, og lr elske det du engang hatet. Dette er en fullstendig helomvending, en villighet til forsake gamle venner og vaner til fordel for et nytt liv i Kristus. Han prver ikke forandre deg slik at du kan tilpasse deg de sosiale verdiene til andre, men heller at du kan erfare den fullkomne glede og ubeskrivelige frihet som bare de har erfart som har overgitt seg til Kristus. Selverobring er bare mulig gjennom overgivelse og hengivelse til Kristus. Vi m 'overgi oss' til Ham. "Slik kan ingen av dere vre min disippel uten at han oppgir alt han eier." (Luk. 14:33) Deretter, ta imot din tilgivelse i tro og lukk rene dine for alle de brlende lgnene til Satan. Studer de flgende skriftsteder; tro at de er ment for deg; og gjr det Gud ber deg om. Her er sannheten som kan sette deg fri og hjelpe deg til gjre ende p kampen for alltid. "Dersom vi bekjenner vre synder, er Han trofast og rettferdig, s Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." (1. Joh. 1:9) "Den som bekjenner at Jesus er Guds Snn, i ham blir Gud, og han i Gud." (1. Joh. 4:15) "For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste Ham fra de dde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For skriften sier: Hver den som tror p Ham, skal ikke bli til skamme. Her er ikke forskjell ... For hver den som pkaller Herrens navn, skal bli frelst." (Rom. 10:9-13) "De sa da: Tro p Herren Jesus, s skal du bli frelst, du og ditt hus." (Apg. 16:31) "Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt." (2. Kor. 5:17) N be den flgende enkle bnn og forvent at Gud hrer den og tilgir og renser deg fra alle dine synder : -------------------------------------------------------- "Jeg bekjenner her og n med min munn at Jesus Kristus er Herre -- at Han er virkelig Guds Snn. Jeg angrer og bekjenner at jeg er en synder. Jeg bekjenner for Ham alle mine synder. Jeg er lei meg. Jeg tror p Ham av hele mitt hjerte. I tro mottar jeg tilgivelse for alle mine synder, og bekjenner n at jeg er en ny person, fdt inn i Guds familie. Ved tro er jeg fdt p ny, og dette er den frste dagen i mitt nye liv hvor jeg tjener Kristus som en fri person." -------------------------------------------------------- Et ord tilslutt: Bli aldri mere redd for noe ondt nrvr i ditt liv. G inn i hvilen som Gud har lovt deg -- og fra denne dagen av, HOLD DEG I BEVEGELSE. Den viktigste ting jeg kan si til en troende som oppriktig kjemper med en hemmelig synd er: Hold deg i bevegelse! Ingen har noensinne druknet ved svmme mot strmmen, mot Kristus. Ingen har blitt etterlatt bldende ved veikanten hvis han er blitt sret i kampen om bli fri. Nr du faller eller nr du str ansikt til ansikt med en tilbyelighet som ikke vil slippe taket, s tegner Gud et strek akkurat der du str. Han sier: "Kom deg opp; bekjenn og fortsett videre. Ikke g tilbake over streken. Ikke g tilbake til slaveriet. Fortsett komme til Meg. Du har blitt frikjpt, s hold bevegelsen i retning av din frihet, i tro." Det viktigste trekket du gjr som en troende, er det du gjr rett etter du har falt. Satan hvisker: "Du er rotten inn til beinet, sanselig, barnslig, umoden. Du vil aldri bli hellig; du vil aldri bli noe i Gud. S slutt, gi opp! Det er nyttelst prve. G tilbake! Gud er for fjern og for hellig; det er for komplisert og vanskelig; du vil aldri finne ut av det. Det hele er over!" Lgner -- bare lgner! S du har syndet etter at du har bekjent og trodd? S du trodde du hadde friheten, men mistet den? S du tror at folk vil kalle deg falsk? S du har syndet med vid pne yne -- mot bedre vitende -- med den Hellige nd ropende inn i rene dine? S du trodde at du aldri ville gjre en s forferdelig ting igjen? Hva s? Er det gudfryktig sorg i deg n? Er du bestemt p komme deg opp og fortsette? Er du ydmyket, skamful og full av anger? Ditt fall er ikke fatalt. Enda engang m du bekjenne og motta Guds tilgivelse og kom deg i bevegelse igjen! Du er fremdeles Hans barn. Du er ikke en slave under synden. Hans kjrlige godhet er strre enn alle dine synder. Se opp, juble, og fatt mot! Slutt med din evige selvanalyse, Du vil ikke finne seier ved grave rundt i avfallsdungen til din onde natur. Det vil vre som en tapende general som krysser fiendens linjer for ske rd hos sin fiende, og spr: "Kan du vennligst fortelle meg hva jeg gjr feil? Jeg nsker overvinne deg, men jeg kan ikke se at jeg gjr fremskritt. Hva gjr jeg feil?" Riktig retning kommer ikke av kjenne feil retning. Den kommer bare ved forst og kreve de gavmilde lftene fra Gud i Kristus Jesus. S slutt se innover; se opp til Ham som elsker deg over alle ting. Slutt med prve finne ut av deg selv, og fryd deg i Hans gjenopprettende, helbredende kjrlighet. "For det er Gud som virker i dere bde ville og gjre etter hans gode vilje." (Fil. 2:13) "Alts er det fremdeles en hviledag i vente for Guds folk. Den som kommer inn til Hans hvile, fr jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud hvilte fra sine gjerninger. La oss da streve etter komme inn i denne hvilen, s ingen er ulydig og faller." (Hebr. 4:9-11) Slutt ! To av Meg Hovedmeny ------------------------------------- Oversatt til Norsk av Geir Spachmo 1. Februar 1996 Tilrettelagt for HTML av Geir Spachmo 5. August 1997 Bibelsitater fra : Norsk Bibel A/S 1988 oversettelse og fra Norsk Bibelselskap 1978 oversettelse ------------------------------------------------------------------------ ------------------------------------------ Ren Tekst Fil + David Wilkerson Home Page + Norsk Meny + Multilanguage Menu + Subscribe + Copyright ------------------------------------------ Times Square Church Information | New Reader Information ------------------------------------------------------------------------ KOPIRETT/REPRODUKSJONS BEGRENSNINGER: Denne datafilen har "World Challenge" eneretten til. Den m ikke endres eller redigeres p noe vis. Den kan bare kopieres i sin helhet for sirkulasjon som gratis dokument. All reproduksjon av denne datafilen m inneholde kopirett informasjonen [d.v.s: "Copyright (C)1998 by World Challenge"]. Denne datafilen kan ikke brukes uten tillatelse fra World Challenge i forbindelse med salg eller for fremme noe annen salgbart produkt. Dette innbefatter hele dens innhold med unntak av noe f korte sitater. Vr vennlig gi anerkjennelse til flgende kilde: Copyright (C)1998 by World Challenge, Lindale Texas. ------------------------------------------------------------------------ THE MISSING LINK, INC. Linking Troubled Youth and Adults with Life-Changing Programs Web Site - http://www.circanet.org/misslink Chapel Site - http://www.circanet.org/misslink/chapel2.html ------------ Copyright 1998 - The Lorain County Free-Net Chapel North Central Ohio, U.S.A. TOP OF PAGE Vr webmaster nsker velkommen dine kommentarer og forslag. Denne siden ble sist oppdatert: Ons. 21. Jan. 1998. 09:45:27 Why Revival Tarries/ "Help!"/ What's Here/ Sponsor/ Statement of Faith/ Bible Study/ Around the Piano/ Bulletin Board/ Library/ Pulpit Series