[Click here to go back to World Challenge Pulpit Series multilingual page] Holde Hviledagen Hellig (Honoring the Sabbath) "Br Ikke Noen Byrde p Sabbatsdagen!" ("Thou Shalt Carry No Burden on the Sabbath!") ------------------------------------------------------------------------ Ren Tekst Fil + Home Page + Norsk Meny + Subscribe + Copyright ------------------------------------------------------------------------ Av David Wilkerson 15. Desember 1997. __________________ Jeg er en gammeldags predikant som tror p helligholde hviledagen. Og en rsak til min overbevisning er at jeg ble oppdratt i en predikants hjem, hvor hviledagen ble helligholdt p en religis mte. Hviledagen begynte for oss da vi barna ble vekket tidlig sndag morgen for tilbringe en hel dag i kirken. Frst kom sndag morgen i kirken, fulgt av middag. Og etter middag mtte vi alle ta en lur enten vi ville det eller ikke. (Noen ganger virket dette helt forferdelig. Vi mtte legge oss ned nettopp da vi var s full av liv!) Etter at vi sto opp fra vr middagslur, fikk vi lov til litt stille lesning eller kanskje lytte til litt evangelisk musikk. S, p sndag kveld, gikk vi alle i kirken igjen. Og etter at vi kom hjem gikk vi rett til sengs. Dette var en typisk sabbat i mine oppvekstr. Og hver sndag, hele dagen igjennom, mtte vi avst fra gjre noe livlig, slik som spille fotball eller tumle vilt omkring. Vi fikk ikke engang bruke saks til klippe papir til skolearbeid. Vre foreldre minnet oss stadig p: "Dette er Herrens dag, og det er en hviledag." Og slik holdt vi den hellig. I de dager var "lukkelover" i kraft. Dette betd at ingen forretninger fikk lov til vre i virksomhet p sndag unntatt livsviktige, slike som sykehus eller bensinstasjoner. Veldig f butikker var pne i det hele tatt. Faktisk var det slik, at om en butikkeier pnet butikken av en eller annen grunn, s ville folk hviske: "Den mannen har forlatt sin religion!" Selv den den mest forherdede synder tenkte ikke engang p kjpe noe p sndag. For ett rhunde siden forkynte den store evangelisten D.L. Moody et flammende budskap hvor han beklaget enhver form for helligdagsbrudd. Moodys preken fordmte kjrester som syklet rundt p toseters sykler p sndag ettermiddager. Han ropte ogs ut mot mennesker som leste aviser p sndag. Han talte til og med hardt om kvinner som spradet rundt i flotte kjoler og store, iynefallende hatter p sndagen. Han advarte dem alle: "Dere bryter sabbaten. Alt dere gjr er et utslag av stolthet og arroganse mot Guds hellige ordning!" For kristne som lever i dag kan alt dette hres ekstremt ut. Men faktum er at Moody satte ord p de dype flelsene og holdningene fra en mengde troende p den tiden. Sndagen var Herrens dag - og den var ikke ment til fornyelser eller selvforherligelse. Det var en dag for tilbe Herren og til hvile fra alle andre aktiviteter. I dag derimot, har ikke sndagen som sabbat lenger noen betydning for en mengde kristne. P en hvilken som helst fredag, kan man se millioner av troende p vei til familiens krypinn - en hytte p fjellet, et hus p landet, ei koie ved en innsj. For dem er sndag en eneste stor lekedag - en tid satt tilside for btliv, svmming, skilping, fjellturer eller teltturer. Du kan undres - er all denne aktiviteten ganske enkelt et brudd med den strenge loviskheten? Er det i virkeligheten bra at vi har gjort sabbaten til en ndelig overholdelse, i stedet for kun en ytre, lovisk lydighet? Kan dette til og med vre et tegn p ndelig modenhet? ------------------------------- I Det Gamle Testamentet Beskyttet Guds Nidkjrhet Denne Hellige Dagen! ------------------------------- Herren ga re til sin hviledag gjennom hele det Gamle Testamente. I et avsnitt sier Moses: " .... Herren har gitt dere sabbaten ...." (2M 16:29). Med andre ord var sabbaten ment vre en gave fra Gud til mennesket. Og den hadde en hellig hensikt. Du skjnner, ordet "sabbat" betyr bokstavelig " holde opp," eller " stoppe med det du holder p med." Og nr det fjerde bud forteller oss: "Kom hviledagen i hu, s du holder den hellig!" (2M 20:8), s beskriver det lydigheten p denne mten: "Seks dager skal du arbeide og gjre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjre noe arbeid .... For p seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte p den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den." (2M 20:9-11) For den historiske israelitt betydde "sabbat" legge ned praktisk talt alle handlinger. Men i 4. Mos. 15 leser vi at en viss israelitt tok lett p dette budet. Han ble tatt utenfor leiren i ferd med samle ved p sabbaten. Men da folket frte ham til Moses, var ikke Israels leder sikker p hvordan han skulle straffe mannen. Enhver israelitt visste at Gud hadde befalt sitt folk om holde sabbaten hellig. Men det var ingen klare retningslinjer for hvordan man skulle straffe noen som brt det budet. Mens Moses grunnet p hva han skulle gjre, ga Herren ham dette utrolige ordet: "Da sa Herren til Moses: Mannen skal d, hele menigheten skal steine ham utenfor leiren." (4M 15:35). N har agnostikere brukt dette avsnittet for spotte Guds rettferdighet. De sier: "Dette er et tydelig bilde p akkurat hvor grusom Gud er. Han vil steine noen til dde bare for plukke opp noen kjepper p sabbaten!" Nei! Det er en forvrengning av betydningen av dette avsnittet. I virkeligheten lrte Gud sitt folk at hans lover er rettferdige, og at de alltid har menneskets beste interesse i sikte. Gud sa: "Jeg gir dere prinsipper som skal lfte livets byrder av dere. Men dersom dere fortsetter bryte disse prinsippene, s vil dere brenne ut. Og tilslutt vil dere bryte ned hver trevl i deres samfunn!" Guds ord gjr det klart at sabbatsloven var en evig pakt, som aldri skulle brytes: "Og Israels barn skal ta vare p sabbaten, s de holder den slekt etter slekt, en evig pakt." (2M 31:16). Du tenker kanskje: "Men dette hres ut som om vi skal vende tilbake til lovisk overholdelse av sabbaten. Sa ikke Jesus at sabbaten var laget for mennesket, og ikke mennesket for sabbaten? Og 'arbeidet' ikke han og hans disipler p sndag, og plukket aks fra keren som de t?" Sant nok - Jesus spiste, reiste og til og med helbredet p sabbaten. Faktisk var Fariseernes strste anklage mot ham at han var en "sabbatsbryter." Allikevel m jeg innrmme - jeg har fremdeles stor respekt for sabbaten som en dag for plagt hvile. For meg er sndag fremdeles en hellig dag. Og jeg tror Gud rer dem som gir dagen til ham, for holde den hellig. Nei, jeg kommer ikke til g inn p en diskusjon hvorvidt lrdag er den faktiske sabbaten, siden den juridisk sett er ukens syvende dag. Den enkle grunnen til at kristne ser p sndagen som sabbat er fordi det er dagen da Jesus oppsto fra de dde. (Lukas bekrefter at sndag var sabbatspraksis blant de tidlige kristne: "P den frste dag i uken var vi samlet for bryte brdet. Paulus holdt da samtaler med dem .... " (Apg 20:7). Ogs Paulus uttaler i 1. Kor. 16:2 at de troende mttes den frste dag i uken.) Men, nr jeg har sagt alt dette, hva betyr det helligholde hviledagen? Hva forlanger Gud av oss nr vi skal holde dette fjerde budet? Dersom det ikke bare er et sprsml om lovisk lydighet, men snarere er en ndelig overholdelse, hva m vi da gjre? ------------------------------- P De Gammeltestamentlige Profeters Tid, Handlet Sabbatsbryteri om Bre Byrder. ------------------------------- Hver sabbat marsjerte lange rader med dyr - muldyr, esler, kameler - inn og ut av Jerusalem, og fraktet handelsvarer med forretninger for ye. Denne praksisen var s vanlig at sabbaten snart ble identifisert med byrdebring. Guds profeter fikk hjertesorg av synet: Horder av kjpere og selgere, som stuet sammen sine tung lastede dyr, kom og gikk i full ringeakt for Guds bud. Byfolket forlot sine hjem for handle, og kom s hjem brende store brer p ryggen. Og bygdefolket kom inn gjennom byportene brende p alle sine hndverk og varer til markedet. Alle Guds barn bar tunge byrder p Herrens sabbat! Da Jeremia skuet denne scenen en sabbat, kom den Hellige nd kraftig over ham. Og plutselig stoppet profeten all trafikken med et hyt rop: "S sier Herren: Ta dere i vare s sant dere har livet kjrt! Br ikke noen byrde og fr ikke noen byrde inn gjennom Jerusalems porter p sabbatsdagen! Dere skal ikke bre noen byrde ut av deres hus og ikke gjre noe arbeid p sabbatsdagen. Men dere skal holde sabbatsdagen hellig, som jeg befalte deres fedre." (Jer 17:21-22). Jeg ser for meg en enorm trafikk-kork, med langer ker av muldyr og esler som skryter, da Jeremia profeterte: "Dette er sabbaten - og iflge Guds ord er det ikke tillatt for dere bre noen byrde. Dere kan ikke bre noe til eller fra hjemmene deres uten bryte loven. Det er en helliget dag - og dere synder!" Kjre, lik alle gammeltestamentlige historier gir ogs denne oss en lekse i disse siste dager. Jeg tror virkelig den inneholder et livsforvandlende budskap til oss, dersom vi har yne se og rer hre det med. Her er det jeg tror Gud nsker fortelle oss om hans hellige sabbat: ------------------------------- Nr Skriften Sier at Gud Hvilte p Den Syvende Dag, S har Det Ingenting Gjre Med at Han Ble Trett! ------------------------------- "Vet du det ikke, eller har du ikke hrt det? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, han blir ikke utmattet ...." (Jes 40:28). Bibelen gjr det klart: Gud sover aldri. Skriften sier at hans arm er aldri for kort til hjelpe oss, hans rer aldri lukket for vre rop. S nr 1. Mos. forteller at Gud "hvilte", s betyr ikke det at han ganske enkelt satte seg ned og tok fri i tjuefire timer fordi han var trett. Som jeg nevnte i begynnelsen betyr "sabbat" "holde opp" eller "slutte." Jeg tror at selv om Herren hadde hele sin skapelse fullstendig p plass etter seks dager, s kunne han ikke hvile - fordi hans verk ikke var virkelig ferdig. Ja, han kunne betrakte sin storsltte skapelse - solen, planetene, jorden med dens mne, stjernene, galaksene s vel som det levende bilde av ham selv, mennesket. Men Gud kunne fremdeles ikke si: "Det er godt." Hvorfor ikke? Faktum er at Guds skapelse -s perfekt den enn s ut - kunne svikte. Og det fordi midt i det hele var mennesket - en skapning skapt til leve i uskyldighet og herlighet, men som ogs hadde potensiale til synde etter sin frie vilje. Sagt ganske enkelt, mennesket hadde potensiale til fre deleggelse over Guds verk. S Herren kunne ikke hvile fr han hadde tenkt ut en plan for frelse sin skapning dersom den skulle svikte. Han visste at dersom mennesket sviktet, og syndet med fri vilje, s ville mennesket ikke vre i stand til bre den tunge byrden av sin synd; han ville ganke enkelt bryte sammen i desperasjon. Og s, i sin fullkomne forutviten, laget Gud en plan om frelse - kronen p hans skaperverk. Her var planen: Dersom den frste Adam sviktet ville Gud frembringe en andre Adam - sin egen snn. Og han ville skjenke ham all sin egen makt over skapningen. Gud kunne si: "Ingenting kan delegge min skapning n! Nr menn og kvinner blir nedlesset av sine egne synder, s trenger de ikke bre byrden - fordi jeg vil gi dem en byrdebrer!" Av denne grunn ble Jesus fdt av faderen - for bre enhver byrde som ble frt over menneskeheten av synden. David s virkelig Herren som byrdebreren for hele menneskeheten: "Kast p Herren det som tynger deg, han skal holde deg oppe. Han skal aldri i evighet la den rettferdige rokkes." (Sal 55:23). Og David erkjenner sitt eget behov for en byrdebrer: "For mine misgjerninger stiger over mitt hode, de er som en stor byrde, de er altfor tunge for meg." (Sal 38:5). Nei, Jesu komme til jorden var ikke etterpklokskap. Han ble fdt av faderen helt fra begynnelsen, som kronen p alt hans skaperverk. Og p det tidpunktet tok Gud - lik en arkitekt som satte siste strek p sitt prosjekt - et blikk p sitt verk, og tok et steg tilbake. Det var endelig fullfrt. N kunne han hvile fra sitt skaperverk! Dette er grunnen til at Jesus ropte ut fra korset: "Det er fullbragt!" Han sa: "Far, den forlsende plan du la den gang du skapte mennesket er n gjennomfrt. Alt er n fullfrt!" Gud hvilte i det yeblikk han fastsatte ndens dag - det vil si, Kristi dag - som den syvende dagen i sitt skaperverk. De seks forutgende dagene var virkelig arbeidsdager - og representerer hele historien fr korset. Men i dag er troens dag. Og siden tidspunktet for Kristi oppstandelse har vi levd i Guds hviledag - den hellige sabbaten! Nr Guds ord taler om hvile, s inkluderer det fysisk hvile. Men Herrens hellige hvile begynner i sjelen: "S str det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk." (Heb 4:9). Hva er denne hvilen? Det er avleggelsen av alle syndebyrder p Kristus! Jesus selv sier: "Kom til meg, alle som strever og har tungt bre, og jeg vil gi dere hvile!" (Matt 11:28). Han sier: "I tro m dere g inn i faderens sabbatshvile. Dere m nekte bre deres byrder til og fra deres hjem lenger, og i stedet legge dem alle p meg. Jeg er Herre over sabbaten. Og jeg er den eneste som kan bre deres byrder!" Jeg spr deg - hvorfor er det s mange kristne som avslr Jesu tilbud? Jeg tror at om Jeremia levde i dag, s ville han bli mlls over alle de kristne som fortsetter bre sine egne byrder av synd og kamp mot fristelser. Han ville sannsynligvis rope ut: "Hvorfor brer dere alle disse byrdene p en slik herlig sabbat? Sa ikke Jesus til dere slik jeg sa til Israel: 'Br ingen byrde inn i ditt hus'? S hvorfor fortsetter du bre rundt p en slik byrde? Dere skal ikke bre noen byrde p sabbaten - for det er en hellig dag for Herren!" Poenget her er at sabbat betyr at vi skal slutte med vre egne gjerninger - vrt strev i menneskelig styrke - for fortjene Guds frelse: "Dere skal ikke bre noen byrde ut av deres hus og ikke gjre noe arbeid p sabbatsdagen. Men dere skal holde sabbatsdagen hellig, som jeg befalte deres fedre." (Jer 17:22). Her er hemmeligheten til hvordan vi skal helligholde sabbaten. Vi skal legge alle vre byrder over p Jesus, og stole p at hans Hellige nd skal gi oss styrke for livet. Det er riktig - vi rer sabbaten ved legge ned alt selvstrev i forsket p kjempe oss vei gjennom synd og fristelse. Dette er et bud vi skal overholde ikke bare p sndag - men hver dag! ------------------------------- Jeg Tror at Hele Dette Avsnittet Hos Jeremia Er Profetisk om Kristus og Hans Kirke! ------------------------------- "Men hvis dere hrer p meg, sier Herren, s dere ikke lar noen byrde komme gjennom portene i denne byen p sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig og ikke gjr noe arbeid p den dagen, Da skal konger og fyrster som sitter p Davids trone, dra inn gjennom portene i denne byen p vogner og hester, de selv og deres fyrster, Judas menn og Jerusalems innbyggere. Da skal denne byen bli stende til evig tid" (Jer 17:24-25). N vet vi at Kristus er Davids tt. Og vi vet at han sitter som konge p Davids trone. Men hvem er de konger og fyrster som Jeremia beskriver her - Jerusalems innbyggere som rir p hester og kjrer i vogner? Vi er disse menneskene! Og vi er blitt gitt et utrolig lfte her: Ved komme med alle vre byrder til byrdebreren vil vi leve i fred for alltid. Hans plan for oss er at vi skal leve fri fra alt slaveri! Jesu befaling om legge alle vre byrder p ham er faktisk ikke et valg. Vi skal gjre det p grunn av vr tillit til ham. Bare nr vi tillater ham bre vre byrder vil han virkelig bli konge og herre i vre liv: "Men dersom dere ikke hrer mitt ord om holde sabbatsdagen hellig og om ikke bre noen byrde inn gjennom Jerusalems porter p sabbatsdagen, da vil jeg tenne ild p portene, og den skal fortre Jerusalems palasser og ikke slokne." (vers 27). Profeten sier: "Dersom dere ikke vil adlyde Guds bud om slutte bre deres byrder p hans sabbat, s vil det ende med at de fortrer dere! Dere vil tilbringe all deres tid med snakke om deres smerte, pkjenninger og sorg. En brann vil brenne i dere, og den vil ikke slokne. Og til slutt vil dere bli delagt - fordi dere bar deres egne byrder!" Tragisk nok s beskriver dette mange troende i dag. Noen kan knapt sove om natten, fordi de aldri slutter tenke p sine problemer. De gr igjennom sakene pny og pny i sine tanker og undres: "Hvor var det jeg gjorde feil? Og hvordan kan jeg gjre det godt igjen?" Nr de vkner opp gr tankene med en gang til deres byrder. De kommer p n nr de str i dusjen .... s en annen nr de kler p seg .... s en annen ved frokost bordet. Tilslutt, nr de endelig gr ut gjennom dren er de s nedlesset av byrder at de ikke engang klarer smile. De er lik esler - nedlesset, aldri har de fred, og sleper sine byrder fra sted til sted. Mange slike kristne kjenner ikke engang til en times hvile i Kristus. Hvilket utrolig fattig vitnesbyrd! De forteller verden at Kristus ikke har noen kraft til befri oss fra vre byrder! ------------------------------- Legge Ned Dine Byrder er Ingen Lett Oppgave! ------------------------------- Du kan si til deg selv: "Her, Herre - ta alle mine tanker og bekymringer. Jeg legger dem alle p deg. Jeg nsker ikke bre dem en dag til!" Allikevel er ikke dette s lett som det kan hres ut for. legge ned dine byrder krever drastisk handling. Det krever en kraftig besluttsomhetshandling - og en type kirurgi som bare den Hellige nd kan utfre. Vi ser dette illustrert i Nehemias bok. P den tiden hadde israelittene trofast og flittig bygd opp igjen Jerusalems murer. Men med en gang murene var tilbake p plass, overs folket fullstendig overholdelsen av sabbaten. Hver uke passerte lange rekker av nedlessede dyr gjennom Jerusalems porter, p vei til og fra markedet med alle slags varer. Lik Jeremia ble Nehemia sint da han s all denne aktiviteten finne sted p sabbaten. Han skriver: "Ved samme tid s jeg i Juda noen som trdte vinpressene om natten og frte hjem kornbnd og lesste dem p eslene, og likes vin, druer, fikener og alle slags varer. Og de frte det til Jerusalem p sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte disse matvarene." (Neh 13:15). Profeten advarte folket om legge ned alle sine byrder og re Guds sabbat. Men de ville ikke lytte. S Nehemia tok et trinn videre i sin anmodning: "Da gikk jeg i rette med stormennene i Juda og sa til dem: Hva er det for en ond gjerning dere gjr? Dere vanhelliger sabbatsdagen!" (Neh 13:17). Han sa: "Jeg skjente p dem, prekte til dem og advarte dem. Men ingenting hjalp!" Til slutt fikk Nehemia nok. Han visste at folket trengte ndelig kirurgi. S han tok i bruk drastiske virkemidler: "S snart det ble mrkt i Jerusalems porter fr sabbaten, befalte jeg at drene skulle lukkes, og at de ikke skulle pnes igjen fr etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere p vakt ved portene slik at ingen varer kunne fres inn p sabbatsdagen." (Neh 13:19). Nehemia satte skiltvakter ved portene. Men selv dt avskrekket ikke det byrdebrende folket! De slo leir ute hele natten igjennom, og bar rundt p sine byrder mens de ventet p at portene skulle pnes: "Kjpmennene og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem bde n og to ganger." (Neh 13:20). Kjre, dine byrder vil alltid sl leir utenfor ditt sinn - og venter p en mulighet til hoppe tilbake igjen. Du kan legge dem ned om natten. Men om morgenen vil de vre der - de samme gamle bekymringer og tanker - og venter p at du skal ta dem opp. Ingen preken kan kaste dem ut, og ingen advarsel kan drive dem bort. S hva gjorde Nehemia for f slutt p all byrdebringen? Han sier: "Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjr dere det n gang til, s legger jeg hnd p dere! Fra den tid kom de ikke mer p sabbaten." (Neh 13:21). Da Nehemia kom til slutten p sin tleevne, s truet han med makt. Og kjre, det er akkurat dt vi m gjre, for holde alle byrdene utenfor vre tankers porter! Lik profeten m vi rope ut fra vr sjel: "Dette er ikke Guds mte! Jeg lever i sabbatshvilens tid - men min sjel har alt annet enn hvile. Alle mine plager og bekymringer kommer og gr som det behager dem. Jeg m ta herredmme over disse byrdene, for enhver pris!" Lik Nehemia m vi tale til vre bekymringer og tanker - henvende oss direkte til dem, i Guds sprk: "Dere kan ikke slite meg ut lenger - fordi jeg har en byrdebrer! Jesus har lovet lfte alt av meg. Og jeg kaster dere ut akkurat n, i hans dyrebare navn! "Jeg lukker mitt sinns porter for dere. Dere har ikke lenger adgang. Og dersom dere kommer tilbake for plage meg, s binder jeg dere sammen og kaster dere ut i det ytterste mrke!" Skriften sier: " .... kom de ikke mer p sabbaten" (vers 21). Kjre, dersom vi forblir trofaste med legge ned vre byrder, s vil de "ikke komme mer p sabbaten." Og det vil vre bevis nok p at vi virkelig lever fri fra alle tunge byrder! S sier Nehemia at: " .... drene skulle lukkes, og at de ikke skulle pnes igjen fr etter sabbaten ...." (vers 19). Hva betyr denne siste setningen - "etter sabbaten"? Det betyr "himmelen" - vrt endelige hjem! Du skjnner, Guds hviledag kaller oss til leve alle vre dager fri fra frykt, engstelse og bekymring - vandre i nden, uten flere tunge byrder - helt til Jesus kommer og henter oss hjem! Jeg spr deg - holder du hviledagen i ditt liv akkurat n? Eller bryter du sabbaten? Kjre hellige, sannheten er, du har ingen rett til bre en eneste byrde lenger. Be med meg n: "Jesus, i tro skyver jeg alle disse bekymringene og byrdene ut av mitt sinn. Jeg nsker ikke finne meg i dem lenger. Her Herre - ta min konomiske byrde, mitt sorgfulle hjerte, min fysiske smerte, min fristelse. De er alle dine. Dette er din hviledag - og jeg vil holde ditt bud!" --- Brukt med tillatelse fra World Challenge, P. O. Box 260, Lindale, TX 75771 USA. Dette materialet er kun for personlig bruk og kan ikke legges ut for offentligheten p andre web sider. Lorain County Free-Net Chapel har eksklusive rettigheter fra World Challenge, Inc. til legge ut disse budskapene for offentligheten p sin web side. Du kan fritt laste ned, kopiere, skrive ut og spre dette materialet, s lenge du ikke legger det ut p en annen internett side. Du kan, imidlertid, ha linker til denne siden for henvise til disse budskapene. ------------------------------- Oversatt til Norsk av Geir Spachmo 10. Mar. 2000 Tilrettelagt for HTML av Geir Spachmo 13. Mar. 2000 Bibelsitater fra Norsk Bibel A/S 1988 oversettelse. ------------------------------------------------------------------------ ------------------------------------------ Ren Tekst Fil + Home Page + Norsk Meny + Subscribe + Copyright ------------------------------------------ Times Square Church Informasjon | Informasjon for Nye Lesere ------------------------------------------------------------------------ KOPIRETTIGHETER/REPRODUKSJONS BEGRENSNINGER: Denne datafilen har World Challenge eneretten til. Den m ikke endres eller redigeres p noe vis. Den kan bare kopieres i sin helhet for distribusjon som gratis dokument. All reproduksjon av denne datafilen m inneholde kopirettighets informasjonen [d.v.s: "Copyright (C) 1997 by World Challenge"]. Denne datafilen kan ikke brukes uten tillatelse fra World Challenge i forbindelse med salg eller for fremme noe annet salgbart produkt. Dette omfatter hele dens innhold, med unntak av noen f korte sitater. Vr vennlig gi anerkjennelse til flgende kilde: Copyright (C) 1997 by World Challenge, Lindale, Texas USA. ------------------------------------------------------------------------ Denne siden er en tjeneste fra The Missing Link, Inc. Kobler Vanskeligstillt Ungdom og Voksne med Livs-Forvandlede Programmer Web Site - http://misslink.org Chapel Site - http://misslink.org/chapel2.html Hjemmesiden til David Wilkerson's World Challenge Pulpit Series Flersprklige Web Sted http://www.tscpulpitseries.org ------------ Copyright 2000 - The Lorain County Free-Net Chapel North Central Ohio, U.S.A. TOPPEN AV SIDEN Vr Nett-bestyrer nsker velkommen dine kommentarer og forslag. Denne siden ble sist oppdatert: Man.13. Mar. 2000 09:58:37 Why Revival Tarries/ "Help!"/ What's Here/ Sponsor/ Statement of Faith/ Bible Study/ Around the Piano/ Bulletin Board/ Library/ Pulpit Series