[Click here to go back to World Challenge Pulpit Series multilingual page] Guds Menneskelige Ansikt ------------------------------------------------------------------------ Ren Tekst Fil + Home Page + Norsk Meny + Subscribe + Copyright + Cover Letter ------------------------------------------------------------------------ Av David Wilkerson 24. August 1998. _____________ Dersom du tar din vandring med Gud p alvor, da nsker du lre din himmelske Far kjenne. Og slik kan du studere hans majestet, hans kraft, hans herlighet. Men kjenner du din Herres menneskelige ansikt? Du kan kanskje lure p hva jeg mener med dette. Tross alt s vet vi at Gud er nd og at han er usynlig for oss. Skriften kunngjr rett ut: "Ingen har noensinne sett Gud ...." (Joh 1:18). S hvordan kan Gud ha et menneskelig ansikt? Jeg tror at en del av Jesu oppdrag p jorden var penbare den himmelske Fars menneskelige ansikt for oss. Vi ser dette i avsnittet der Kristus fortalte sine disipler at han var i ferd med vende tilbake til Faderen. Han sa: "Og dit jeg gr, vet dere veien." (Joh 14:4). Da disiplene hrte dette, ble de mllse. Tomas svarte: "Herre, vi vet ikke hvor du gr hen, hvordan kan vi da vite veien?" (Joh 14:5). Med andre ord: "Hvordan kan vi vite hvor du gr hen? Og dersom du forlater oss, hvordan vil vi noensinne komme til Faderen? Du har selv fortalt oss at du er den eneste veien til ham." Jesus svarte ham: "Hadde dere kjent meg, s hadde dere ogs kjent min Far. Og fra n av kjenner dere ham og har sett ham." (Joh 14:7). Filip ble forvirret av dette. Han m ha tenkt: "Hva mener Jesus; vi har sett Faderen? Hvordan kan vi se en nd? Og hvordan kan Jesus vre Gud, dersom vi kan se ham? Alt dette er en slags ubegripelig gte." Tilslutt plumpet han ut med: "Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss!" (Joh 14:8). Jesus visste at Filips anmodning var oppriktig, s han besvarte den tlmodig: ".... S lang en tid har jeg vrt hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?" (Joh 14:9). S snudde Jesus seg og henvende seg til alle disiplene: "Tror dere ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg?" (Joh 14:10). Etter ha sagt dette ga han dem et storartet lfte: "P den dag (etter min oppstandelse) skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere." (Joh 14:20). Hvilken forblffende samtale! Kristus fortalte disse mennene: "Se p meg! Ser dere ikke at jeg er Gud, kledd i menneskelig kjtt? Jeg er selveste Faderens vesen. Alt det han er av natur, vesen og karakter er i meg. Alt jeg sier og gjr penbarer hvordan han er. S, nr jeg handler og taler, ser dere ham i virksomhet. Jeg har kommet til jorden for vise dere Guds menneskelige ansikt!" "Jeg forstr at dere ikke kan forst alt dette n. Men nr jeg er oppsttt fra de dde, vil jeg endelig vise dere hvem Faderen er. Jeg vil tydeliggjre ham for dere, for han og jeg er ett." I dag vet vi at hele Kristi tjeneste var en demonstrasjon av hvem Faderen er. Jesus gjorde bare det han s Faderen gjre, og det Faderen ba ham om gjre, og ingenting annet. Faktisk s uttalte Jesus direkte: "Jeg kan ikke gjre noe av meg selv ...." (Joh 5:30). Han gjentar denne pstanden gjennom hele Johannesevangeliet: " For jeg har ikke talt av meg selv. Men Faderen, som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale.Og jeg vet at hans bud er evig liv. Det som jeg da taler, det taler jeg slik som Faderen har sagt meg." (Joh 12:49-50). "Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg." (v. 45). " Jeg og Faderen er ett." (Joh 10:30). ".... For jeg kommer fra Gud og er utgtt fra ham. For jeg er heller ikke kommet av meg selv, men han har utsendt meg." (Joh 8:42). Apostelen Paulus bekrefter dette nr han sier om Kristus: "Gud penbaret i kjd, ...." (1Tim 3:16). Et annet sted kaller Paulus Jesus: ".... et bilde av den usynlige Gud, ...." (Kol 1:15). Et tydelig bilde fremtrer: Gud sendte sin egen Snn for vise oss akkurat hvordan han, Faderen, er. S, for kjenne og se Gud, m vi frst kjenne og se Kristus! I rhundrer har kunstnere prvd sette et menneskelig ansikt p Gud. P malerier og p glassmalerier i vinduene p mange katedraler, er Gud fremstilt som en truende, hvitskjegget tyrann i himmelen, med blinkende lyn springende ut av sine fingertupper. I en fremstende Sr-Amerikansk katedral er han til og med vist stende over en knelende folkemengde mens han svinger en stor klubbe. Dessverre s er dette et bilde som blir delt av skarer over hele verden. Vi m selvflgelig erkjenne at Gud virkelig har en streng side. Herren er rettferdig og hellig, og han vil ikke spare p sin vrede mot forherdede, onde syndere som uavbrutt forkaster hans evangelium. Paulus minner oss p denne strenge siden ved Gud, som kommer til syne hnd-i-hnd med hans godhet: "Se derfor Guds godhet og strenghet - strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, s sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal ogs du bli hogd av." (Rom 11:22). Det greske ordet for "strenghet" i dette verset betyr "avgjrende, plutselig, bestemt." Og videre, ordet "bestemt" betyr "diktatorisk, etterlater ingen tvil, godtar ingen unnskyldninger." Med andre ord, Gud vil gjre det han sier han vil gjre - og han vil gjre det med besluttsomhet! Jesus tydeliggjorde denne strenge siden ved Guds karakter under sin vandring p jorden. For eksempel, han hadde ingen tlmodighet med hyklere og Fariseere som spottet den Hellige nd som var virksom i ham. Og da de religise lederne tillot pengevekslerne gjre forretning i tempelet, drev Kristus dem ut med en svepe, og kalte dem rvere. Kjre, det er strenghet! Ta ogs i betraktning Jesu' strenge ord om dom: "Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! .... Tyrus og Sidon skal f det tleligere enn dere p dommens dag!" (Matt 11:21-22). Og han sa til de skriftlrde og fariserne: "Slanger! Ormeyngel! Hvordan skal dere unnfly dommen til helvete?" (Matt 23:33). Og til slutt, Jesus profeterte med strenghet mot Israels elskede hovedstad: "Jerusalem, Jerusalem! Du som slr i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en hne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. Se, huset deres skal bli liggende de!" (v. 37-38). Paulus bekrefter denne strenge siden ved Gud, og uttaler: "For Guds vrede penbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet." (Rom 1:18). Apostelen legger til at Gud vil lnne de onde for deres gjerninger: "Men over dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten - over dem skal komme vrede og harme. Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjr det onde ...." (2:8-9). Det er tragisk, imidlertid, at mange predikanter i dag har avskaffet Guds strenghet. De taler bare om hans godhet og kjrlighet, og nevner aldri noe om straff for synden. Resultatet er, at de fjerner Gudsfrykten fra de troendes hjerter, og tar bort en av de sterkeste motivasjonene til hellighet. Likevel sier Guds ord, p ingen mte i uklare vendinger: ".... frykt Herren og vik fra det onde!" (Ord 3:7). ".... Ved frykt for Herren holder en seg fra det onde." (16:6). Paulus hadde denne frykten i tankene da han instrurte Timoteus: "Forkynn Ordet! .... Overbevis, irettesett og trst, med all tlmodighet og lre." (2Tim 4:2). Paulus sa at denne slags forkynnelse var "sunn lre" - som betd, "et sunt livgivende evangelium." Guds strenghet er bare n side av hans menneskelige ansikt. Den andre siden er hans godhet og betingelseslse kjrlighet. Vi ser dette penbart i Jesu tjeneste ogs. Alt Kristus sa og gjorde penbarte Faderens vidunderlige miskunnhet. Jeg m sprre deg: Har du denne forestillingen av din himmelske Far - at han er kjrlig og ndig mot deg, hans barn? Og tror du at du gir ham glede og behag? Eller ser du Gud bare som en hevngjerrig, dmmende Far som str over deg, og venter p sl ned p deg nr du begr et feilgrep? Faktum er, at Gud er veldig opptatt av din forestilling om ham. Og det er grunnen til at Jesus var s bestemt p penbare Faderens godhet mot sine barn, i tre spesielle demonstrasjoner. Johannes' evangelium beretter at hver av disse tre demonstrasjonene fant sted etter Kristi oppstandelse. Og hver av dem penbarer for oss noe viktig om vr himmelske Far. Den frste gangen Jesus manifestrte seg, hadde han nettopp blitt korsfestet, og hans gjenvrende disipler var spredt. Men snart samlet disiplene seg igjen, og stengte seg inne i et rom: ".... Av frykt for jdene ...." (Joh 20:19) Det greske ordet for "frykt" i dette verset betyr "skrekkslagen, skremt, umtelig redd." Disse mennene var lamsltt, grepet av menneskefrykt. Et enkelt bank p dren fikk hjertene deres til sl vilt; det kunne vre romerske soldater som kom for arrestere dem. Enda Jesus hadde lovt dem fr han ble korsfestet: ".... Det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om Faderen." (Joh 16:25). Ordene "fritt ut" her, betyr "forsikring, hinsides tvil, synlig." Lite visste disse mennene at Jesus talte om deres nvrende yeblikk, der de satt skjelvende i det lukkede rommet. Han sa: "Nr dere ser meg igjen, se nye p meg, og lytt oppmerksomt til mine ord. Dere vil se og hre deres himmelske Far i meg!" Plutselig var det noen som banket p dren. Det var Maria Magdalena - og hun utbrt: "Jeg s Herren! Han talte til meg! Han ba meg fortelle dere at han skal stige opp til Faderen. Og han kalte ham 'min Far og deres Far, min Gud og deres Gud.' " (Se 20:17- 18). Disiplene lyttet i nysgjerrighet - men de kunne ganske enkelt ikke fatte det. De visste n at Jesus var i live - men de kunne ikke begripe hans oppstandelse. S istedet for g ut og proklamere: "Han lever!", fortsatte de med vre innestengt sammen resten av dagen. Samme kveld kom Jesus til syne blant dem i det lukkede rommet: ".... Jesus .... stod midt iblant dem og sa til dem: Fred vre med dere! Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side ...." (v. 19-20). Hvilken forblffende ting se! Jesus kom plutselig til syne blant disiplene - og da han gjorde det, talte han ikke et eneste irettesettende eller fordmmende ord til dem. Istedet sa han ganske enkelt: "Fred vre med dere." Med dette mente han: "Dere lever i frykt fordi dere ikke vandrer i lyset. Men jeg sier til dere, det finnes ingen grunn til frykte. Ha fred!" Det er viktig her huske Jesu' tidligere lfte til sine displer: "Etter min oppstandelse, s vil jeg komme og penbare Faderen for dere." N, i dette yeblikket, skjedde noe i det rommet som hadde gjre med en penbaring av hvem Gud er. Og det frste vi legger merke til er Jesu' tilbud om fred. Han penbarte vr himmelske Fars karakter. Guds frste ord til oss er aldri ord med fordmmelse, men med fred! Lukas gir oss et utvidet bilde av hva som skjedde. Han sier, at da Jesus kom tilsyne, var displene ".... forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en nd de s" (Luk 24:37). Men Jesus ba dem innstendig: ".... Rr ved meg og se! For en nd har ikke kjtt og ben, slik dere ser at jeg har." (v. 39). Jesus nsket at de skulle vite, ikke bare at han var Gud, men at han ogs var kjtt og blod. Selv da han senere steg opp til herligheten, ga han aldri opp sin menneskelighet. Han var nd, ja - men han forble som et menneske, akkurat som oss. Og derfor, idag, kan vi vite at selv i herligheten er vr Herre berrt av medflelse med vre skrpeligheter. Videre, Jesus forklarte ut fra skriftene om sitt oppdrag - hvorfor han mtte bli korsfestet og oppreist fra de dde. S viste han disiplene sine naglemerkede hender og sin srede side, og fortalte dem: "Jeg nsker penbare dere noe om Faderen. Alle disse tingene - min dd, begravelse og oppstandelse - peker p en ting:" ".... at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, ...." (v. 47). Jesus sa at alt handlet om forsoning! Jeg spr deg - hva penbarer dette om vr himmelske Fars natur? Det sier at han er lik en far som har mistet sine barn - og er derfor s bestemt p bli gjenforenet med dem, at han oppgir sitt eget liv for dem, i sin snn." Paulus skriver: "Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, ...." (2Kor 5:19). "Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus ...." (v. 18). ".... La dere forlike med Gud!" (v. 20). Ordet "forlike" betyr her " gjenopprette guddommelig gunst; fjerne all fiendtlighet." Paulus sier: "Bli gjenforent med Gud ved komme tilbake til hans nde og barmhjertighet!" nsker du kjenne Guds hjerte overfor deg? S lytt til Jesu ord i det lukkede rommet: "Se p mine arr, mine naglemerker, min srede side. Jeg har gjort alt dette ved min Fars vilje - deres Far - for penbare hans hjerte for dere. Han nsker gjenopprette dere, fjerne alle skiller og hindringer - gjenforene dere med seg Selv. Tilgivelse er n tilveiebrakt, fordi mitt blod har betalt prisen. N, bli forsonet med Gud!" Dersom du tror at Gud drar seg bort fra deg i sinne hver gang du mislykkes - dersom du tror at hans kjrlighet vender seg til misnye hver gang du synder - kjenner du ikke Faderens hjerte i det hele tatt. Du kan ganske enkelt ikke kjenne ham fr du vet at han nsker forsone deg med seg selv. Han nsker at du skal vre ett med ham - og fryde deg over hans velsignelse og velvilje! Jesu andre demonstrasjon fant sted for n disippels skyld - Tomas. Tomas var ikke i det stengte rommet da Jesus penbarte seg frste gang. Men senere sluttet han seg til disiplene, og de forskte forklare ham hva som hadde skjedd: "De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke fr se naglemerket i hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hnd i hans side, vil jeg ikke tro!" (Joh 20:25). Det greske ordet for "legge (stte)" betyr her "skyve voldelig og kraftfult." Tomas sa: "Jeg vil ikke tro at han lever fr jeg kan stte knyttneven inn i hans side." Han talte selvflgelig over seg, som et uttrykk p fullstendig vantro. Nr jeg leser Tomas' ord i dette avsnittet, velter et sinne opp i meg. Jeg nsker si til ham: "Du utakknemlige, tankelse menneske! Hvordan kan du tvile p ordene til den oppstandne Herre, etter alle de miraklene du har sett? Jesus selv fortalte jo deg at han ville oppst p den tredje dag!" Men, i det yblikk mitt sinne blusser opp, gr det opp for meg: "Oops - jeg beskriver meg selv!" Ofte i livet mitt, nr en krise kommer og jeg ikke ser noe bevis p at Gud har hrt mine bnner, kommer tvilen flommende inn. Jeg blir fristet til tenke. "Jeg kan ikke bare vandre rundt i mrket. Dersom Herren forventer at jeg skal fortsette stole p ham, m han vise meg et eller annet slags tegn." Det m ha vrt slik Tomas tenkte. Men n, enda engang, kom Jesus tilsyne for penbare for sine etterflgere - og til oss idag - Guds menneskelige ansikt: "tte dager deretter var hans disipler igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens drene var lukket. Han stod midt iblant dem og sa: Fred vre med dere!" (v. 26). Igjen tilbd Jesus fred. S sa han til Tomas: " .... Rekk din finger hit, og se mine hender. Og rekk din hnd hit, legg den i min side, og vr ikke vantro, men troende!" (v. 27). Da han s Kristus utbrt Tomas: ".... Min Herre og min Gud." (v. 28). Jesus svarte ham ".... fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror." (v. 29). Hva er er leksen her? Hva nsker Jesus lre oss om vr himmelske Far? Det er dette: Gud har veldig behag i at vi stoler p ham, uten trenge beviser for kunne tro! Jesus sa til Tomas: "Nr vil du slutte med behve tegn for tro p meg? Du har sett mitt liv. Du har sett meg g opp i fjellene for be. Du vet at jeg aldri gjorde et steg uten ske rd hos Faderen. Vel, han er din Far ogs, Tomas. Og uten tro er det umulig behage ham!" (se Hebr 11:6 o.a.). "Du kalte meg nettopp din Herre og din Gud. Men dersom jeg virkelig er Gud for deg, s la meg da f vre Gud for deg. Lev helt avhengig av meg! Jeg kan ikke vre Gud for deg fr du overgir alle ting i mine hender, i fullstendig tillit og fortrolighet." Nr vi stiller sprsmlet igjen - hvem er Gud og hvordan er han? - s ser vi at han er en Far som ikke bare nsker forsone oss med seg selv. Men han nsker ogs herske over vre liv med sin kjrlighet, visdom og makt. Hittil har Jesus lrt oss to lekser gjennom sine demonstrasjoner, leksjoner om sin forsoning og sitt herredmme. Her kommer leksjonen om hans tredje demonstrasjon: Skriften sier: "Siden penbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjen, og han penbarte seg da p denne mten:" (Joh 21:1). "Dette var tredje gang Jesus penbarte seg for disiplene etter at han var oppsttt fra de dde." (v. 14). Her er scenen: Peter og de andre disiplene var samlet - fremdeles forvirret, fortsatt i mangel av ledelse, fremdeles i tankene opptatt med alle begivenheter de hadde vrt vitne til. Peter flte at alt var s hyt over hodet p ham at han utbrt: "Jeg gr og fisker!" (se v. 3). Rask spratt alle de andre disiplene p beina og sa: "Vi blir med deg!" N var ikke disse mennene p vei for fiske bare denne ene natten. Nei - de sa: "Disse sakene er for svre for oss. Alle disse begivenhetene, alle disse lresetningene Jesus snakket om - de er for hye for oss. Vi gr tilbake til vrt gamle yrke." Skriften sier: "De gikk av sted og steg i bten. Men den natten fikk de ingenting." (v.3). "Da det alt led mot morgen, stod Jesus p stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus." (v. 4). Nok engang manifesterte Jesus seg for sine disipler for en bestemt hensikt. Han ville vise dem en siste, viktig sannhet om deres himmelske Far. Historien er velkjent: Disiplene hadde strevet hele natten uten f noenting. Og n var de trette, sultne og skuffede. Da, plutselig, hrte de en stemme rope til dem fra stranden, omkring tre hundre meter unna, som sa: "Har dere ftt noe?" De svarte: "Nei, vi har ikke sett n fisk i hele natt." S kom stemmen til dem igjen: "Kast garnet p den andre siden." De gjorde det - og de halte inn en fangst som var s tung at den nesten rev garnet istykker! Da Johannes s ned p all den fisken som sprellet i vannet, sa han til Peter: "Det er Herren. Bare han kunne utfre et mirakel av dette slaget!" Peter visste at det var sant - og yeblikkelig hoppet han ut i vannet og svmte iland, mens de andre fulgte etter i bten. Da de kom frem, fant de Jesus i ferd med steke brd og fisk til dem for at de skulle f noe spise. Hvilken utrolig scene! For ikke s lenge siden, hrte jeg en ung srstatspredikant beskrive dette avsnittet p flgende mte: "Vi tjener en Gud som har slik omsorg for sine barn at han steker kaker til dem!" Da jeg hrte dette, visket jeg til meg selv: "Ja, Herre! Du er en Gud som steller i stand frokost til ditt folk. Du har omsorg for vrt velbefinnende, vre levebrd, vre familier - alt som angr oss!" Etter at disiplene hadde spist, fortsatte Jesus med sin siste demonstrasjon av Guds menneskelige ansikt. P ny ytret han ikke et eneste ord om at disiplene hadde sviktet hans kall og gtt tilbake til sitt gamle yrke. I stedet s han p Peter og spurte ham: "Peter, elsker du meg?" N har det blitt forkynt mange prekener om dette, for prve lre hvorfor Jesus stilte Peter dette inngende sprsmlet tre ganger. Jeg tror at Kristus ganske enkelt nsket enda engang vise oss noe om Faderen. Og leksen her er denne: Vr himmelske Far handler i det hele om et forhold - om at han elsker oss, og om at vi elsker ham! Peter svarte: "Ja, Herre - du vet at jeg elsker deg." Men han m ha vrt i den dypeste desperasjon og tenkt: "Jeg kan kanskje virke modig p utsiden, men p innsiden er jeg som gel. Jeg faktisk fornektet og forbannet herlighetens Gud. Jeg kan ikke g tilbake bli en menneskefisker for Jesu' rike. Jeg er ikke verdig." Jesus avbrt hans tanker ved gjenta sprsmlet: "Peter, elsker du meg?" Han sa med andre ord: "Peter, det er dette Gud virkelig nsker av deg. Det handler ikke om din visdom, din viljestyrke eller dine gjerninger. Alt han nsker er at du elsker ham mer enn noe annet i verden!" Peter svarte: "Herre, du vet at jeg elsker deg." Men fremdeles m han ha tenkt: "Det er s mye jeg m forst. Alle disse lresetningene er for dype, for vanskelige gripe. Andre kan forst dem, men de er hinsides min forstand. Javisst har jeg iver, men den er uten kunnskap. Jeg er bare en uutdannet fisker. Jeg forstr ikke engang Herrens ledelse. Hvordan skal jeg noensinne kunne leve fullstendig avhengig av ham?" Tilslutt spurte Jesus disippelen for tredje gang: "Peter, elsker du meg?" Og jeg tror at denne gangen skjnte Peter budskapet. Plutselig s han at kjenne Faderen handlet om mere enn forsoning og herredmme. Det handlet ogs om ha et forhold til ham! S vi vender tilbake til vrt sprsml for siste gang: Hvem er Gud, og hvorledes er han? Han er en Gud som nsker at du skal motta hans kjrlighet - og til gjengjeld nsker han bli elsket av deg! Jeg spurte engang Nicky Cruz, den tidligere gjenglederen som n har forkynt Kristus i omtrent tredve r: "Nicky, hvordan har du klart deg gjennom alle disse rene?" Han svarte omgende: "En enkel hemmelighet - jeg elsker Jesus! Jeg har vrt i helvete og tilbake igjen, men jeg er forelsket i Kristus." Men igjen, hvordan vet jeg at Gud elsker Nicky? Jeg vet det fordi Jesus har sagt: ".... Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far.... " (Joh 14:21). Selveste Guds natur er kjrlighet. Johannes skriver i sitt brev: ".... Gud er kjrlighet. Ved dette ble Guds kjrlighet penbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbrne Snn til verden, for at vi skal leve ved ham....Og vi har kjent og trodd den kjrlighet som Gud har til oss. Gud er kjrlighet. Den som blir i kjrligheten, blir i Gud, og Gud i ham....Vi elsker fordi han elsket oss frst." (1Joh 4:8-9 ,16 ,19). Kjre hellige, jeg ber om at Guds nd vil lede deg til tilegne deg disse leksjonene fra Jesu' manifestasjoner. Husk disse ordene: forsoning, herredmme og fellesskap. Og vit at de viser deg din himmelske Fars menneskelige ansikt! Han sker gjenforene deg med seg selv. Og han nsker herske over deg i kjrlighet. Tilslutt, han elsker deg. S vil du motta hans kjrlighet - og vil du elske ham i gjengjeld? Dette er kjenne Faderens menneskelige ansikt! --- Brukt med tillatelse fra World Challenge, P. O. Box 260, Lindale, TX 75771 USA. Dette materialet er kun for personlig bruk og kan ikke legges ut for offentligheten p andre web sider. Lorain County Free-Net Chapel har eksklusive rettigheter fra World Challenge, Inc. til legge ut disse budskapene for offentligheten p sin web side. Du kan fritt laste ned, kopiere, skrive ut og spre dette materialet, s lenge du ikke legger det ut p en annen internett side. Du kan, imidlertid, ha linker til denne siden for henvise til disse budskapene. ------------------------------- Oversatt til Norsk av Geir Spachmo 2. Oktober 1998 Tilrettelagt for HTML av Geir Spachmo 6. Oktober 1998 Bibelsitater fra Norsk Bibel A/S 1988 oversettelse. ------------------------------------------------------------------------ ------------------------------------------ Ren Tekst Fil + Home Page + Norsk Meny + Subscribe + Copyright + Cover Letter ------------------------------------------ Times Square Church Informasjon | Informasjon for Nye Lesere ------------------------------------------------------------------------ KOPIRETTIGHETER/REPRODUKSJONS BEGRENSNINGER: Denne datafilen har World Challenge eneretten til. Den m ikke endres eller redigeres p noe vis. Den kan bare kopieres i sin helhet for distribusjon som gratis dokument. All reproduksjon av denne datafilen m inneholde kopirettighets informasjonen [d.v.s: "Copyright (C) 1999 by World Challenge"]. Denne datafilen kan ikke brukes uten tillatelse fra World Challenge i forbindelse med salg eller for fremme noe annet salgbart produkt. Dette omfatter hele dens innhold, med unntak av noen f korte sitater. Vr vennlig gi anerkjennelse til flgende kilde: Copyright (C) 1999 by World Challenge, Lindale, Texas, USA. ------------------------------------------------------------------------ Denne siden er en tjeneste fra The Missing Link, Inc. Kobler Vanskeligstillt Ungdom og Voksne med Livs-Forvandlede Programmer Web Site - http://misslink.org Chapel Site - http://misslink.org/chapel2.html Hjemmesiden til David Wilkerson's World Challenge Pulpit Series Flersprklige Web Sted http://www.tscpulpitseries.org ------------ Copyright 1999 - The Lorain County Free-Net Chapel North Central Ohio, U.S.A. TOPPEN AV SIDEN Vr Nett-bestyrer nsker velkommen dine kommentarer og forslag. Denne siden ble sist oppdatert: 4. Februar 1999. Why Revival Tarries/ "Help!"/ What's Here/ Sponsor/ Statement of Faith/ Bible Study/ Around the Piano/ Bulletin Board/ Library/ Pulpit Series