Kristus vår Yppersteprest. Del 2 av 2.

Av David Wilkerson
27. Mai 1996.
Del 2 av 2.
_____________

Bibelen forteller oss at da Kristus ble tatt opp til himmelen, begynte Han tjenesten som Yppersteprest for alle som kommer til Ham i tro: "Men denne (Jesus) har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid."(Heb. 7:24).

Jesus er uforanderlig! "Han er den samme igår, idag og imorgen .... " (Hebr. 13:8). Så lenge du lever, vil Han være din Yppersteprest i himmelen, som går i forbønn på dine vegne. Og Han vil fortsette å være din Yppersteprest inntil du går hjem for å være sammen med Ham.

Vår Yppersteprest, Jesus, sitter ved Faderens høyre hånd, i autoritetens sete: " .... Vi har en sådan yppersteprest som satte sig ved høire side av Majestetens trone i himlene ...." (Hebr. 8:1). Vår Yppersteprest har all makt og autoritet i sin besittelse!

Jesus er i Faderens nærvær akkurat nå, og går i forbønn for oss. Han går i rette med vår anklager, djevelen, og sier: "Jeg refser deg Satan! Denne er min fordi han er stenket med Mitt blod. Han er trygg, hans gjeld er betalt til fulle. Han er satt fri!"

Men likevel tror jeg at det er enda mer å lære for oss, om vår underbare Yppersteprests tjeneste på våre vegne.

---

To Presteembeter er Nevnt i Det Gamle Testamentet
-- det Aronittiske Presteembete
og Melkisedeks Presteembete.

---

Vi vet at Aron, ypperstepresten, var av Levi stamme. Men Melkisedek -- som blir presentert for oss i 1. Mos. 14:18-19 -- var en høyst mystisk skikkelse. Bibellærde vet veldig lite om ham, og det har vært mange antagelser omkring hvem han var. Her er rammen som ypperstepresten Melkisedek blir introdusert i:

1. Mosebok forteller oss at byene Sodoma og Gomorra, hvor Abrams nevø Lot bodde, ble angrepet av en forbundshær sammensatt fra flere kongedømmer. Denne hæren hadde plyndret byenes matlagre og andre forråd og tatt mange av innbyggerne til fange, inklusive Lot og hans familie.

Abram, ledet av Gud, tok en liten hær på 318 mann og slo denne plyndrende konføderasjonen: "Så tok han tilbake alt godset; Lot, sin frende, og hans gods tok han også tilbake, og likeså kvinnene og folket." (1. Mos. 14:16)

Her er bildet: Abram hadde nettopp vunnet en utrolig seier, ved å felle hele denne forbundshæren. Nå var han på vei hjem fra slaget. På veien møtte han ypperstepresten Melkisedek, konge i Salem, som kom ut for å møte Abram : " .... og kom ut med brød og vin; ...." (v.18)

Hebreerbrevet forteller oss om denne ypperstepresten:

"For denne Melkisedek, konge i Salem, den høieste Guds prest, han som gikk Abraham i møte da han vendte tilbake fra sin seier over kongene, og som velsignet ham, han som Abraham også gav tiende av alt, og som først, når hans navn utlegges, er rettferdighets konge, men dernæst også Salems konge, det er freds konge, som er uten far, uten mor, uten ættetavle, som hverken har dagers begynnelse eller livs ende, men er gjort lik med Guds Sønn - han blir prest for alltid." (Hebr. 7:1-3)

Dette høres ut som et slags overmenneske. Han har ingen begynnelse eller ende -- og det betyr at han måtte være Gud! Likevel tror jeg at Melkisedek er en kjøtt-og-blod mann som tjener som et bilde på Kristus.

Som Hebreerbrevets forfatter forteller oss, betyr Melkisedeks navn "Rettferdighetens Konge", og hans tittel "Konge i Salem", betyr "Fredens Konge". Nå kaller vi Los Angeles for "Englenes by" og New York for "Det Store Eplet (The Big Apple)". Tilsynelatende la Gud Sin hånd på denne mannen og salvet ham til å være yppersteprest i Salem, en by som hengivent ble omtalt som "Fredens by".

Uttrykket "uten far, uten mor" betyr ganske enkelt at Melkisedek ikke hadde noen nedstammet prestetjeneste, slik det var med den Levittiske prestetjenesten. "Uten ættetavle" betyr "uten en prestelig stamtavle". Han kom ikke fra "generasjoner av prester", som Aron var. Snarere, han var guddommelig utnevnt som prest av Gud.

Hebreerbrevets forfatter forteller oss også at Melkisedek var "gjort lik med Guds Sønn" -- som betyr at han var lik Jesus på den måten at han ikke hadde noen prestelig stamtavle: ".... det er jo kjent nok at vår Herre er oprunnet av Juda, og til denne stamme har Moses ikke talt noget om prester." (v. 14).

Jesu far, Josef, var ikke prest; han hadde ingen stamtavle tilbake til Juda, som de Levittiske prestene nedstammet fra. Så vi ser her at Melkisedek var en bebudelse om Jesu presteskap. Denne jordiske yppersteprest var ment å være et bilde på vår Yppersteprest i Herligheten -- Jesus, Rettferdighets Konge og Freds Konge!

Abram gav tiende til Melkisedek av alt godset han hadde tatt tilbake fra de beseirede hærene. Skriften forteller oss at, i gjengjeld, ble han velsignet av presten : "Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av den høieste Gud, ...."(1. Mos. 14:19).

Her er et nydelig blide av selveste tjenesten til Jesus vår Yppersteprest. Du skjønner, det var yppersteprestens plikt og privilegium å komme ut av det Aller Helligste og velsigne folket. Herren instruerte Moses:

"Tal til Aron og hans sønner og si: Således skal I si når I velsigner Israels barn: Herren velsigne dig og bevare dig! Herren la sitt åsyn lyse over dig og være dig nådig! Herren løfte sitt åsyn på dig og gi dig fred!" (4.Mos. 6:23-26)

Med andre ord: Etterpå tar ypperstepresten blod med inn i det Aller Helligste, stenker det på nådestolen og vifter med røkelsen, så skal han komme ut, snu seg mot folket og velsigne dem.

Dette var den siste handling i tjenesteoppgavene til ypperstepresten. Han skulle komme ut av det Aller Helligste, løfte sin hånd og velsigne folket med den velsignelsen Gud gav ham: ".... Herren velsigne dig og bevare dig! Herren la sitt åsyn lyse over dig og være dig nådig! Herren løfte sitt åsyn på dig og gi dig fred!" (samme vers)

Dette er den uforanderlige tjenesten til vår Yppersteprest, etter Guds forordning. Vår Yppersteprest Jesus sier: "Jeg vil dekke deg med Mitt blod. Jeg vil gå i forbønn for deg innfor Faderen. Og jeg vil komme frem og velsigne deg!"

Det er viktig å forstå at disse velsignelser, som Jesus skjenker oss, ikke er jordiske, men åndelige: "Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus, ...." (Ef. 1:3)

I det Gamle Testamentet, var yppersteprestens velsignelse verdslig. Gud lovte å velsigne avling, hjord, byer og alle folkets gjøremål. Alt var fysisk, uten noen åndelig dimensjon, slik vi har det idag -- fordi forhenget enda ikke hadde blitt revet i to. Men fordi vi vandrer i et åndelig rike idag, så er velsignelsene vi mottar av åndelig karakter.

Du kan spørre: "Velsigner ikke Gud oss med ytre, fysiske velsignelser?" Jo, til tider velsigner Gud oss med materielle ting -- men bare hvis de produserer åndelige resultater! Hver materiell velsignelse som drar vårt hjerte bort fra Jesus kan snart bli tatt fra oss.

Trist nok tenker mange troende på Guds velsignelser bare i materielle vendinger. De ber: "Herre, legg Dine velsignelser på meg. Less meg ned med Dine goder." Men innvendig tenker de: "Jeg ønsker en nyere bil, en finere leilighet, bedre møbler, mer penger i banken."

Herren tar godt vare på Sine barn. Han har bedt oss om å søke Ham først, og alle våre nødvendigheter i livet vil bli sørget for. Imidlertid er Kristi velsignelser til oss primært åndelige!

Når den Gammeltestamentlige presten talte sin velsignelse over folket, så vare ikke bare et ønske han hadde for dem. Han sa ikke: "Jeg ønsker deg fred. Jeg ønsker at Herren skal la sitt ansikt lyse over deg ...." Nei -- velsignelsen var støttet av hele Guds kraft!

"Således skal de legge mitt navn på Israels barn, og jeg vil velsigne dem. " (4. Mos. 6:27). Dette betyr: "Presten vil tale med Mitt navns fulle autoritet -- og jeg vil hedre det. Denne velsignelsen vil ha min Guddommelige kraft bak seg!"

På samme måte; når Jesus vår Yppersteprest velsigner, så ønsker Han oss ikke bare godt. Han uttaler sin velsignelse med autoritet -- og det er gjort!

---

Du Må Forstå at Vår Herre Jesus
Fryder Seg Over å Velsigne Sitt Folk!

---

Mange kristne tror Gud bare fryder seg over å straffe og korrigere oss. Nei! Bibelen sier at Han har ingen glede i å disiplinere oss. Tvert om, Jesus sier : "Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket." (Luk. 12:32)

Han forsikrer oss: "Jeg vil gi dere alt dere trenger -- fordi mitt hjerte er innstilt på velsignelse!"

Ingensteder i Bibelen finner vi noensinne at Jesus forbannet noen. (Det eneste han forbannet var et fikentre). Ingen forkynner, apostel, profet eller hyrde i historien har noensinne velsignet flere mennesker en Jesus gjorde. Han uttalte velsignelser hvor Han enn snudde seg!

Ta i betraktning Bergprekenen i Matteus 5. Jesus sa: "Salige er de fattige i ånden. Salige er de som sørger. Salige er de tålsomme. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet. Salige er de barmhjertige, de som skaper fred, de som blir forfulgt, de som blir spottet." Hvor enn Jesus snudde seg så erklærte han : "Velsignet .... velsignet .... velsignet .... (salig .... salig .... salig ....)."

Han tok barn i sine armer og velsignet dem. Han velsignet dem som holdt selskap for de fattige, lamme, vanføre og blinde: ".... så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse." (Luk. 14:14) ".... og han løftet op sine hender og velsignet dem;" (24:50)

De rører mitt hjerte dypt at Jesu siste ord før Han forlot Sine disipler var ord med velsignelse. Lukas sier at Kristus : ".... oplot deres forstand, så de kunde forstå skriftene." (Luk. 24:45) -- og så at: ".... han velsignet dem, da han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen." (v. 51)

Så langt tenker du kanskje : "Jeg kan forstå hvordan Herren ville velsigne barn, eller nyomvendte, eller til og med kristne i fattige land som trenger mirakler bare for å få mat på bordet. Jeg kan forstå hvordan Han ville velsigne fengslede troende i fjerne land, og mirakuløst forsyne dem med herlige åpenbaringer av seg Selv.

Men likevel, jeg kan ikke forstå den slags velsignelser for meg. Jeg synes at jeg aldri har levd opp til det lyset jeg har mottatt. Jeg føler at Gud for det meste er misfornøyd med meg. Jeg føler meg ikke verdig Hans velsignelser."

Kjære, jeg håper at du nå forstår det -- at du aldri vil bli verdig Guds velsignelser! Ingen fortjener Hans velsignelser. Tvert om, Han kommer ut til oss -- kun i Sin barmhjertighet og nåde -- og velsigner oss med åndelige velsignelser hinsides vår fatteevne.

Jeg er far til fire barn, som alle er gift og har egne barn. Når som helst mine barn står overfor hvilke vanskeligheter det måtte være, så blir jeg ikke sint på dem. Tvert om -- jeg blir glad når de kommer til meg. Enten jeg kan hjelpe dem med støttende bønn, rådgivning eller økonomiske velsignelser, så har jeg stor glede av å rekke mine hender ut til dem og velsigne dem.

Hvor mye mer har ikke vår Herre Jesus glede av å velsigne sine barn når de har behov? Han sier oss:

"Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!" (Matt. 7:11)

Likevel er noen av de mest velsignede menneskene i Guds hus blinde for sine velsignelser. De ser ikke, eller skjønner ikke, de fantastiske ting som Ypperstepresten har gitt dem -- og derfor gleder de seg ikke over dem.

For eksempel -- du kan titte deg rundt i Kristi Legeme og oppdage andre kristne som ser mere talentfulle og velsignet ut. Noen kan huske og sitere hele avsnitt av Skriften. Andre kan forkynne, undervise eller synge til Guds ære. Du sier med deg selv: "Hvor velsignet de er av Gud. Men stakkars meg! Jeg har ikke hjernekapasitet til å lære Guds Ord utenat. Jeg har ikke engang evnen til å huske en preken. Jeg har ingen av gavene mine brødre og søstre har til å tjene Gud med."

Kjære, du vet ikke hvor velsignet du er! Er du fattig i ånden? Er det vanskelig for deg å fryde deg eller til og med å smile? Sørger du over dine svakheter? Klager du over at du ikke ser åndelig vekst i ditt liv? Sørger du fordi du føler deg utilstrekkelig, oversett, overflødig?

Jesus sier: "Du er velsignet! Du har ingenting å være stolt over. Og på den måten, kan du tjene Meg best -- fordi min styrke hviler i din svakhet! Jeg kan bruke deg lettere en alle andre."

Hvilken velsignelse dette i sannhet er! Jesus sa aldri : "Velsignet er de sterke, de lykkelige, de innbilske, de kraftfulle." Nei! Vår Herre velsignet de svake, de som blir spottet, de forfulgte, de nedslåtte -- de som blir betraktet som ingenting i andres øyne. Han sier til deg: "Du vet at du har en sterk avhengighet av meg -- og derfor er du velsignet!"

---

Vår Yppersteprest har Velsignet Deg
med Abrahams Velsignelse!

---

Paulus skriver: "Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham." (Gal 3:9). Hva er så Abrahams velsignelse?

Jakob forteller oss: ".... Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, ...." (Jak. 2:23). Abraham trodde at han hadde en rett stilling innfor Gud, selv om han fremdeles ble helliggjort.

Kjære, dette er Abrahams velsignelse -- vissheten om at vi er rettferdiggjort ved tro!

".... forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt." (Gal. 3.14)

Denne velsignelsen, er kjennskapen til at Jesus betalte med sitt blod for å slette ut alle våre synder og overtredelser. Faderen godskriver oss Jesu egen rettferdighet, og vi blir gjort rettferdige i Hans øyne. Vi trenger ikke å prøve å arbeide for å fortjene Guds gunst. Istedet skal vi stole på, og tro på, Jesu fullbrakte verk på Korset. Og selv om vi fremdeles kjemper -- selv om vi noen ganger faller og svikter Ham -- så har vi den rette stilling innfor Ham når vi fortsetter i tro og omvendelse.

David forsto dette og var i stand til å glede seg over Abrahams velsignelse :

"Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
`Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult, salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.'" (Rom. 4:6-8)

Når vi blir velsignet av Gud med Abrahams velsignelse, begynner vår tro å vokse. Snart ser vi at den samme Kristus som rettferdiggjør oss, gir oss kraft til å overvinne synd. Gud sier til oss: "Nå skal vi arbeide på din hellighet og helliggjørelse. Men du må forstå, at i mellomtiden er du trygg i Meg. Du er Mitt barn -- og jeg skal bevare deg fra å falle!"

Har Abrahams velsignelse falt over deg ennå? Hvis du fullt ut mottar Kristi rettferdighet i tro, da er du velsignet sammen med trofaste Abraham og David. Ja virkelig, du er en av de mest velsignede menneskene på jorden!

Likevel har millioner av kristne hverken hørt eller trodd dette. Som et resultat av det, lever de hele sitt liv i åndelig fattigdom og frykt. De vet ikke hvordan det er å legge sitt hode ned om kvelden med fred. De synder og bekjenner, synder og bekjenner, igjen og igjen. De har ingen trygghet, ingen styrke, ingen kunnskap.

Gud ønsker at slike kristne skal få legge seg ned i Hans armer, vel vitende om at de er fullstendig rettferdiggjorte i Hans nærvær! Å ha Abrahams velsignelse betyr å ha absolutt tillit til at Jesus kontinuerlig bestenker oss med Sitt blod. Det betyr også å ha en konstant frelsende tro på Ham. Vi skal komme til Ham, å si: "Herre, jeg vet at jeg er Ditt barn og at Du ikke vil støte meg bort. Jeg vet at jeg har sviktet Deg og syndet mot Deg. Jeg er skitten på føttene. Men jeg kommer til Deg nå for å bli renset. Rens meg, Herre!"

Det er fremdeles ett aspekt ved denne Abrahams velsignelse. Det inkluderer å stole på at Herren er vårt skjold. Du forstår, Gud gjorde en pakt med Abram:

"Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: `Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.'" (1. Mos. 15:1)

Herren gav Abram denne velsignelsen da han var på vei tilbake etter slaget. Noen bibellærde tror Abram var virkelig redd på dette tidspunkt. Han kan ha trodd at de Asiatiske kongene ville omgruppere sine hærer og komme etter ham mens han bare hadde 250 mann. Eller, han kan ha trodd at han ville bli angrepet av Kanaaneerne, som hadde sett at han hadde vokst seg sterk mens han bodde i landet deres.

Vi må også huske at Abram hadde blitt lovt av Gud at han ville bli far til mange nasjoner. Her kan Abram ha trodd: "Se på all den tiden som har gått, og jeg har fremdeles ingen sønn. Nå er jeg omgitt av rasende hærer og folk som ikke har noen barmhjertighet med meg. Min familie, min arv, står på spill. Jeg ser ingen beviser på at Guds løfte blir oppfyllt."

Har du noensinne vært i en slik tilstand? Kanskje du har blitt baktalt på jobben. Kanskje ditt familieliv er elendig. Dine bønner er ubesvarte. Eller kanskje en nær venn har bedratt deg. Du har bedt over det i dager, uker, måneder -- men ingenting har skjedd. Du sier til deg selv: "Jeg ser ingen beviser på Guds velsignelse. Tvert om, jeg føler meg nedslått og desperat. Hva kan jeg gjøre?"

Flerfoldige ganger har jeg gått til bønn og tatt det ut med Herren. Jeg har ropt: "Far, du vet at det er noen veldig viktige ting jeg ikke har fått sett skje. Når skal Du svare mine rop? Hvorfor venter du? Hører du ikke mine bønner i det hele tatt? Jeg har ingen flere tårer igjen. Jeg tror Ditt Ord -- men jeg ser ingen bevis på din velsignelse. Herre, hvor er du?"

Abram var akkurat i en slik skremmende tilstand da ypperstepresten Melkisedek kom ut for å møte ham.

Skriften sier: "Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram ...." (1.Mos 15:1). Dette verset betyr: "Etter at Abram så seg engstelig omkring på fiendene som omringet ham .... etter at han følte seg nedslått, at han ikke hadde gjort noe fremskritt .... kom Herrens Ord til ham."

Det første Gud sa til Abram var: "Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor. (samme vers).

I dette enkle verset, har Gud gitt oss hemmeligheten til den største velsignelse noen troende noensinne kan ha! Du forstår, det første vår Yppersteprest Jesus sier til oss når Han kommer ut til oss fra det Aller Helligste er: "Vær ikke redd!" Han ser vår engstelige tilstand og forsikrer oss: "Ingen djevel eller demon i helvete kan røre deg. Du er under Mitt blod -- og du skal ikke frykte!"

".... Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor." (1.Mos 15:1). Den virkelige betydningen på Hebraisk av ordet skjold i dette verset er "beskytter, forsvarer." Dette verset betyr: "Jeg vil være din forkjemper, jeg vil kjempe for deg!"

Herren sier til Abram: "Kom igjen og se på alle hærene som omringer deg. Jeg vil være ditt forsvar mot dem alle! Ingen kan røre deg -- fordi jeg er ditt skjold. Overlat ditt liv og din fremtid i Mine hender. Dersom du vil vende deg til meg som din kilde til oppfyllelse, vil jeg belønne deg med mer fred, mer glede, mer fullstendighet enn du noensinne har kjent!"

Faktisk, så forteller det samme verset oss at Herren er mye mer enn bare et skjold for oss. Han er også vår `store lønn'! Gud sier til Abram her: "Du vil få din sønn, og han vil være til glede for deg. Du vil fryde deg en hel årstid fordi jeg har oppfylt Mitt løfte til deg, og at din sæd har kommet. Men jeg ønsker å være ditt hjertes belønning, Abram! Selv når du ser Mine løfter oppfylt, vil ikke din sønn være din belønning. Nei -- jeg vil være den Ene som tilfredsstiller dine dypeste behov."

Gud vet alt om den menneskelige natur. Han visste at Abraham ville få en stor grad av glede når han fikk sin sønn. Abraham kunne så si: "Gud gjorde det! Han lovte meg dette, og Han holdt Sitt Ord." Gud visste også at Abraham ikke ville være fullstendig tilfreds når barnet kom. Han ville fremdeles ha en indre hunger, en rastløshet, et uforklarlig behov som intet menneske kunne fylle.

Er det ikke dette som skjer med oss når vi omsider får de tingene vi ønsket så sårt? Hele tiden tenker vi: "Hvis jeg bare kunne få denne ene tingen, så blir jeg lykkelig. Det vil gjøre mitt liv fantastisk. Det vil gjøre slutt på alle mine problemer."

Nei, det vil ikke det! Og du trenger å få det på plass en gang for alle: Det finnes ingen mann, ingen kvinne, ingen pastor eller evangelist som kan berøre dette dype behovet inne i deg. Vi har alle dette samme behovet: Det er behovet for total avhengighet av Herren! Og det kan ikke bli møtt av en ektefelle, et barn eller en venn. Bare Herren Selv kan fullt ut tilfredsstille vårt dypeste behov.

Det er den åndelige velsignelse! Vår Yppersteprest sier: "Dersom du virkelig ønsker å vite sannheten om Min velsignelse -- så er det at Jeg er det du er på jakt etter. Jeg er din belønning -- ditt svar, din velsignelse!"

---

Det Sikreste Beviset på
at Herrens Velsignede Hånd er på Deg
Er at Andre Blir Velsignet Gjennom Deg!

---

Gud sa til Abraham: .... så vil jeg storlig velsigne dig .... og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, .... (1. Mos 22:17-18)

Han sa: "Årsaken til at Jeg velsigner deg Abraham, er at du kan velsigne alle folkeslag!"

Selvsagt er veldig få av oss kalt til å velsigne hele nasjoner. Men hver enkelt av oss har en krets av familie, venner, kolleger og medarbeidere. Hvor mange i din omgangskrets blir velsignet av det Herren gjør i deg? Flyter Jesu herlighet i ditt fellesskap med Ham over på de omkring deg? Blir dine venner eller familie velsignet av Kristus gjennom deg? Hvem har du velsignet i det siste?

Når du begynner å velsigne andre midt i dine prøvelser, da vil du vite at Guds velsignede hånd er på deg. Dette er det som hendte med David. Når fiendene ikke viste ham noen nåde, så vitnet han: "De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig."(Sal. 109:28). David ropte til Gud om hjelp når hans fiender forbannet ham.

Jesus befaler oss:

".... Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder, ...." (Matt. 5:44)

Hvis du kan holde dette ordet, da er du virkelig velsignet av Herren!

Til slutt, de som blir velsignet blir dratt stadig nærmere Herren. Gud velsigner aldri uten å dra denne personen nærmere seg Selv, og ber innstendig : "Kom nærmere Meg." Det er mere av velsignelsen -- en stadig større nærhet til Ham!

Kanskje du fremdeles undrer: "Jeg ser ingen beviser på Guds velsignelse i mitt liv. Mitt liv er ikke kjennetegnet av noen av disse tingene du har nevnt. Hvordan kan jeg ha Guds velsignelse?"

Jeg spør deg: Elsker du Hans Ord? Elsker du å komme til Hans hus sammen med andre troende? Løper dine tanker til Jesus gjennom dagen? Snakker du til Ham? Hvis du kan svare "ja", på noen av disse spørsmålene, så kan du være sikker: Han drar på deg, velsigner deg!

Fryd deg, kjære hellige! Hvis du finner at du selv mangler gaver du ser i andre .... hvis du hungrer og tørster etter mere av Ham .... hvis du er svak, nedbrutt, full av smerte, hvis du sørger over din synd, så kan du stole på at -- din Yppersteprest velsigner deg med all åndelig velsignelse. Kom til Ham i tro. Hans glede er å velsigne deg!

Amen !

Tilbake Til Del 1.

---
Brukt med tillatelse fra World Challenge, P. O. Box 260, Lindale, TX 75771 USA.

Dette materialet er kun for personlig bruk og kan ikke legges ut for offentligheten på andre web sider. Lorain County Free-Net Chapel har eksklusive rettigheter fra World Challenge, Inc. til å legge ut disse budskapene for offentligheten på sin web side. Du kan fritt laste ned, kopiere, skrive ut og spre dette materialet, så lenge du ikke legger det ut på en annen internett side. Du kan, imidlertid, ha linker til denne siden for å henvise til disse budskapene.

---

Oversatt til Norsk av Geir Spachmo 21. Juli 1996
Tilrettelagt for HTML av Geir Spachmo 6. August 1997
Alle bibelsitater fra Norsk Bibelselskaps 1930 oversettelse.

KOPIRETTIGHETER/REPRODUKSJONS BEGRENSNINGER:

Denne datafilen har World Challenge eneretten til. Den må ikke endres eller redigeres på noe vis. Den kan bare kopieres i sin helhet for distribusjon som gratis dokument. All reproduksjon av denne datafilen må inneholde kopirettighets informasjonen [d.v.s: "Copyright (C)1999 by World Challenge"]. Denne datafilen kan ikke brukes uten tillatelse fra World Challenge i forbindelse med salg eller for å fremme noe annet salgbart produkt. Dette omfatter hele dens innhold, med unntak av noen få korte sitater. Vær vennlig å gi anerkjennelse til følgende kilde: Copyright (C)1999 by World Challenge, Lindale, Texas, USA.