"Fra det høye rakte han ut sin hånd, han grep meg, han drog meg opp av dype vann. Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg - for de var for sterke for meg. De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren ble min støtte. Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg." (Sal 18:17-20).
I denne salmen tok David et blikk tilbake etter at han hadde opplevd en stor utfrielse. Han frydet seg fordi Herren hadde reddet ham fra hans fiender: "Jeg påkaller Herren, han som vi lovpriser, og jeg blir frelst fra mine fiender." (Sal 18:4).
David hadde virkelig vært gjennom en forferdelig prøvelsens tid. Saul hadde satt en pris på hans hode og hadde jaget ham ubarmhjertig slik at han var tvunget til å sove i huler, på åpen mark og i andre skjulesteder. David sa om denne mørke tiden: "Helvetes sorger omringet meg, og jeg levde i nød. Ugudelige menn gjorde meg redd. Mine fiender var for sterke for meg. De hatet meg alle sammen!"
Men Gud kom tordnende ut av himmelen for å utfri David: "Han bøyde himmelen og steg ned, mørke var under hans føtter." "Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre - hagl og glødende kull." "Fra det høye rakte han ut sin hånd, han grep meg, han drog meg opp av dype vann. Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg - for de var for sterke for meg." (Sal 18:10,14,17-18).
Demoniske krefter hadde omringet David, fienden hadde kommet inn som en flodbølge. Allikevel var David istand til å si. "Gud kom tordnende frem for å rive meg ut av disse brølende vann. Han reddet meg fra alle mine vanskeligheter!" "Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg." (Sal 18:20).
Den Hellige Ånd Ga David en Åpenbaring
Som er Nøkkelen til All Utfrielse.
David kunne si: "Grunnen til at Gud utfridde meg fra alle mine fiender - fra alle mine sorger og helvetes krefter - er fordi jeg er dyrebar for ham. Min Gud har behag i meg!"
Kjære, dersom du trenger utfrielse - enten det er fra begjær, fristelse eller prøvelse, enten ditt problem er psykisk, åndelig, følelsesmessig eller fysisk - så er dette verset din nøkkel til seier. Og nøkkelen er ganske enkelt dette. Gud har behag i deg! Du er dyrebar for ham!
I Salomos Høysang sier Herren om sin brud: "Hvor fager og hvor herlig du er, du kjærlighet i all din fryd." (Høys 7:6). Tre av de hebraiske ordene i dette verset har likelydende betydning: fager (som betyr "dyrebar"), herlig (som indikerer "glede"), og fryd.
Disse ordene beskriver Jesu tanker om sin brud når han betrakter henne. Han ser på henne og sier: "Hvor vakker, vidunderlig og deilig du er. Du er dyrebar for meg, min kjære!" Og bruden roser tilbake: "Jeg hører min elskede til, og til meg står hans hu." (Høys 7:10). Betydningen her er: "Han løper etter meg i fryd. Han etterjager meg fordi jeg er så dyrebar for ham!"
Disse samme tankene finner vi gjennom hele Salmenes bok: "Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunn." (Sal 147:11). "For Herren har behag i sitt folk, han pryder de saktmodige med frelse." (Sal 149:4).
Nå kan jeg prøve å overbevise deg om at Gud gleder seg over deg ved å fortelle deg: "Du er dyrebar for Herren!" Men du kan kanskje tenke: "Vel, det er en vidunderlig tanke. Så fint."
Men denne sannheten er mer enn en vakker tanke. Det er selve nøkkelen til vår utfrielse fra enhver strid som raser i vår sjel. Det er hemmeligheten til å gå inn i den hvile som Gud har lovt deg. Og inntil du griper fatt i den - inntil det blir et trosfundament i ditt hjerte - så vil du ikke være i stand til å stå imot det som ligger foran i denne onde tid!
Jesaja hadde en åpenbaring om Guds behag i oss. Han profeterte til Israel dette ordet fra Herren:
"Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min. Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg." (Jes. 43:1-2).
Jesaja talte ikke om bokstavelig flom eller ild. Han snakket om hva folket gikk gjennom åndelig og psykisk. De var i fangenskap på denne tiden - og deres oversvømmelser var lidelser, deres ild var fristelser, deres elver var prøvelser. Alt sammen var djevelens forsøk på å ødelegge og overmanne Guds folk.
Jesajas ord var et rent barmhjertighetens budskap til Israel. De var i fangenskap på grunn av sin egen dårskap og dumhet. De fortjente ingenting. Men Gud sendte dem en gråtende, sønderbrutt profet som sa: "Gud ønsker at jeg skal fortelle dere at dere tilhører ham!"
Akkurat nå så kan det være at du "går gjennom" ditt eget virvlende vann. Du kan føle deg overmannet av fristelse som truer med å tenne og fortære deg. Og du frykter at du kan bli ødelagt av den.
Du må forstå ut fra disse bibelske eksemplene: Gud stiller ikke alltid vannet. Han hindrer ikke alltid flommen fra å komme. Han slukker ikke alltid brannene, men det han lover er dette: "Jeg vil vandre med deg gjennom det hele! Denne prøvelsen eller omstendigheten kommer ikke til å ødelegge deg. Den vil ikke brenne eller drukne deg. Så fortsett å gå. Du vil komme ut på den andre siden med meg ved din side!"
Det var alt de tre hebraiske guttene trengte å høre. Da de ble kastet inn i den brennende ovnen var en fjerde mann der sammen med dem - Jesus! De ble ikke brent. Faktisk så luktet det ikke røyk verken av klærne eller håret deres. Kjære, det er denne slags utfrielse Gud ønsker å gi deg!
Hva er Guds motivasjon for å ønske å utfri deg? Er det fordi du har gjort noe for å tilfredsstille ham? Har du øket lengden av din bønnestund? Tilbringer du flere timer med å lese skriften enn før? Har du lovet å aldri svikte ham igjen? Jesaja hadde den sanne åpenbaringen: "Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg ... Frykt ikke! Jeg er med deg ... " (Jes 43:4-5).
Gud sa til Israel: "Du er iferd med å gå gjennom ild og flommer - men jeg kommer til å vandre med deg gjennom dem alle. Og jeg kommer til å utfri deg til slutt, ganske enkelt fordi du er min! Jeg kjenne deg ved navn. Og du er til glede for mitt hjerte!"
"For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg." (Ef 2:8-9). "Vi ble som den urene alle sammen. All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg ..." (Jes 64:5).
Selv om Du Levde til Du var Fem Hundre År
Gammel, Så Ville Du Ikke Leve Lenge Nok
Til å Behage Gud med Dine Egne Gjerninger!
Det betyr ingenting hva du gjør for å ta deg sammen. Dersom du ikke stoler på at Jesus vil frelse deg ved sin nåde, så er all din rettferdighet som skitne filler i Guds øyne. Ditt kjød er ikke til behag for Gud; det kan ikke en gang forbedres. Alt kjød ble avskaffet på korset. Nå har et nytt menneske steget frem - Kristusmennesket. Og sann tro er å ha tillit til hva han gjorde for deg!
Du kan si: "Jeg kan tro at Gud har behag i hellige pastorer. De ber og tilbringer så mye tid i ordet. Og jeg kan tro at eldstebrødre og forbedere er dyrebare for ham. De har gjennomgått lidelser, prøvelser og vanskeligheter, og de har kommet ut i seier.
"Men jeg finner det vanskelig å tro at en problemfylt, sviktende kristen som meg kan være dyrebar for Gud. Han må ha avsky for meg, fordi mitt liv er så opp og ned. Jeg har problemer som jeg ikke ser ut til å komme meg igjennom. Jeg føler det som om jeg er i hans hundehus. Å, jeg tror at han fremdeles elsker meg. Men han må jo være skuffet over meg, fordi jeg har sviktet ham så ofte!"
Vær så snill å forstå: Jesajas vidunderlige profeti om nåde ble talt til et folk som hadde blitt berøvet, ranet, fanget i huler og kastet i fengsel - alt på grunn av deres egen dårskap og vantro! Det var i en slik tilstand at Gud sa til dem: "Nå - etter alle deres tabber og svik - så kommer jeg til dere med et budskap om håp. Og det er bare fordi dere er mine!"
Jeg vil aldri glemme smerten jeg gjennomlevde da et av mine tenåringsbarn kom til meg og bekjente: "Far, jeg har ikke en eneste gang følt det som om jeg har behaget deg. Jeg har aldri følt meg verdig til din kjærlighet, jeg føler det som om jeg har sviktet deg hele livet. Du må virkelig være skuffet over meg. Jeg har sviktet deg så mange ganger!"
De ordene gjorde vondt. Jeg tok omkring det tårevåte barnet med en smerte dypt inne i meg. Og jeg tenkte: "Hvor feil! Jeg har vist dette barnet min kjærlighet. Jeg har fortalt den og demonstrert den gang på gang. Alle mine andre barn har følt seg trygge i min kjærlighet. Hvordan kunne dette barnet bære på en slik misoppfatning så lenge, og bære på en slik unødvendig lidelse og skyld?"
Jeg gråt da jeg fortalte dette barnet: "Men du har alltid vært spesiell for meg. Du har vært min øyensten! Når jeg er ute på farten og holder korstog og tenker på deg så lyser hele mitt vesen opp. Selvfølgelig har du gjort dumme ting, gale ting til tider, akkurat som dine brødre og din søster. Men du ble tilgitt! Du var virkelig lei deg, og jeg har ikke en eneste gang tenkt mindre om deg. Du er ingenting annet enn en stor glede for meg. Du har gjort meg lykkelig hele ditt liv. Du har vært til behag for meg!"
Slik er det med mange kristne i deres forhold til den himmelske Far! Djevelen har overbevist dem om at de bare har skuffet Gud og aldri vil være i stand til å behage ham. Så de godtar ikke hans kjærlighet. Istedet lever de som om hans vrede alltid puster dem i nakken. Hvilken forferdelig måte å gå gjennom livet på! Og hvor det må smerte Gud når han ser at hans barn lever på den måten.
Kanskje du vokste opp i en ukjærlig, overfladisk familie. Kanskje din mor og din far eller søsken fikk deg til å føle deg som om du ikke var verd noenting. Du følte deg aldri spesiell eller dyrebar for noe spesiell menneske. Ingen la noensinne armen rundt deg og sa: "Jeg elsker deg! Du er spesiell for meg. Jeg er så stolt av deg!" Hvor mange barn har vokst opp og ønsket å være spesiell for sin far eller mor? Og hvor mange voksne i dag strever med perfeksjonisme fordi de aldri har følt seg dyrebar eller til behag for noen av foreldrene?
Opp gjennom årene har jeg blitt beveget til tårer over de triste barndomsminnene til narkoavhengige menn og kvinner. Mange har fortalt meg at deres mor eller far hånet dem og skrek: "Du duger ikke til noe. Du kan ikke gjøre noe rett. Du vil aldri bli verd noe resten av ditt liv!" De vokste opp og følte seg absolutt verdiløse, som om de ikke betød noe for noen.
I dag er våre gater fyllt av barn på rømmen som har blitt frarøvet all følelse av verd. De føler seg ikke spesiell for noen. Så de gir seg selv til den første personen på gaten som får dem til å føle seg litt spesiell. De tilbyr kroppene sine til halliker, kvinner og menn drevet av begjær, andre tenåringer - hvem som helst som får dem til å føle at de er verd noe.
Å, takk Gud for Jesus! For ham har du alltid vært dyrebar. Det betyr ingenting hva slags liv du har hatt i hjemmet ditt, eller hvordan dine jordiske foreldre var. Ingenting av det kan noensinne måle seg med din himmelske Fars kjærlighet. Fra den dagen du ble født så har du vært spesiell for ham!
" ... en Skjøge ...
Fanger en Dyrebar Sjel."
(Ord. 6:26)
Skjøgen det tales om i dette verset er Satan. Han fanger dem som er dyrebare for Gud!
Det er visse barn som viser en hunger etter Gud i tidlige år. Herren har lagt sin hånd på dem, og de lengter etter ham fra den dagen de var unge. Jeg tror Satan er bestemt på å fange alle slike barn som er berørt av en barnlig tillit til Herren. Djevelen forstår den kraften som ligger bak en slik dyrebarhet i Guds øyne. Han så hva som skjedde med lille Samuel. Han så på da den unge guttens hjerte strakk seg etter Gud. Og han så Samuel vokse opp til å bli en mektig profet som rystet hans onde rike!
Nå prøver djevelen å forføre alle som hungrer etter Herren. Hvorfor tror du du blir så prøvet? Hvorfor tror du at du har lidt under så mange angrep? Du har hatt et liv fullt av prøvelser, men det har ikke vært fordi du er ond. Nei - det er fordi Satan vet hvor dyrebar du er i Guds øyne. Det er din dyrebare sjel han er etter!
For flere år siden, under et evangelisk korstog på vestkysten møtte jeg en ung mann som var trollmann. Faktisk så var han leder for en heksesabbat. Selv om denne mannen var dypt involvert i det okkulte, så trodde han ikke at Satan eller hans demoner noensinne kunne besette ham.
En kveld da han prøvde å gå til sengs så han forferdelige demoniske ansikter som virvlet rundt oppe under taket i soverommet sitt og gløttet ned på ham. De begynte å samle seg som en sky, og snart dannet de en trakt. Den unge mannen ble klar over at de var i ferd med å komme inn i hjertet hans!
Han ble stiv av skrekk. Så husket han noe fra sin barndom. Så han ropte ut: "I Jesus navn, forsvinn!" Og alle demonene forsvant.
Men neste kveld samlet disse maktene enda større legioner. Da den unge mannen la seg ned for å sove, så hørte han en tordnende lyd. Da han så opp var hele rommet fyllt av stygge, forferdelige skapninger. De hadde dannet en trakt igjen. Denne gangen sto den unge mannen opp i sengen og ropte: "Jeg påkaller Jesu blod!" Og igjen flyktet demonene i forvirring.
Den unge mannen tenkte. "Den neste gangen de kommer så vil jeg ikke være istand til å takle det." Så han ringte en kristen han kjente og ba ham om å bli med ham på et av mine korstogsmøter.
I løpet av møtet ble denne unge hekselederen overbevist av den Hellige Ånd, og han ga sitt hjerte til Herren. Den neste kvelden hadde han med seg en koffert full av sine demoniske remedier til møtet. Han vitnet om at hans familie hadde en bakgrunn i det okkulte. "Men", sa han: "jeg husker noe annet. Da jeg var omtrent seks eller syv år gammel, så hadde jeg et hjerte for Jesus. Jeg vet ikke hvordan eller hvorfor. Men jeg husker tydelig på at jeg gikk ut i skogen bak huset vårt og prekte som en gal!"
Jeg har sett dette samme hjerte for Gud i mine egne barn og barnebarn. Og jeg hadde dette slags hjerte da jeg var et barn. Så jeg visste akkurat hva det var denne unge mannen snakket om.
Plutselig tentes et lys inne i meg - og jeg visste hvorfor djevelen hadde prøvd å besette denne unge mannen og ødelegge ham. Det var fordi han var så dyrebar for Gud. Skjøgen hadde fanget hans sjel!
Bibelen Gir Oss et Levende Bilde
På Hvordan Satan Prøver å Bedra
Og Ødelegge Oss - Bare Fordi
Vi er Dyrebare i Guds Øyne!
Illustrasjonen finner vi i 4.Mos. 13-14. Israel hadde sendt ut tolv spioner for å undersøke det lovede landet. Da disse spionene vendte tilbake etter førti dager så plantet de tre løgner i hjertet til Guds folk.
Disse løgnene tok helt motet fra Israel - og folket gjennomled en fortvilelsens natt: "Da tok hele menigheten til å rope og skrike, og folket gråt hele natten." (4.Mos. 14:1). Kan du se for deg denne scenen? Tenk på hvordan det må ha hørtes ut. Mer enn to millioner mennesker gråt, jamret, stønnet - og var helt fokusert på sin egen svakhet og udugelighet. Disse jamrende lydene av vantro bombarderte himmelen.
- "Det er for mange mennesker i landet. Og de er for sterke for oss!"
- "Byene har for høye murer. Festningsverkene er for uinntakelige!"
- "Det er kjemper i landet, og vi kan ikke måle oss mot dem. Vi er hjelpeløse, ferdige!"
Ta en god, skikkelig titt på den scenen kjære. Du kan se deg selv midt i blant dem! Har du noensinne tilbrakt en slik natt - jamret og klaget på grunn av demoniske løgner som var plantet i din ånd? Har du noensinne ropt ut til Gud: "Jeg har fått nok - jeg makter ikke mer! Denne prøvelsen er for mye. Det er festningsverker i meg som aldri vil bli revet ned. Alt er over for meg nå - jeg vil aldri klare det. Jeg har tapt slaget!"
Djevelen kaster disse samme løgnene mot alt Guds folk: "Dine fristelser er for mange. Dine begjær er for overveldende. Du er for svak til å motstå den makten som kommer mot deg!"
Det ordet som Gud talte til Israel er også til oss i dag: " ... dere skal være min eiendom framfor alle folk - for hele jorden er min." (2.Mos. 19:5). "For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren utvalgt av alle de folk som er på jorden til å være hans eiendomsfolk." (5.Mos. 14:2).
Jeg er sikker på at Israel følte seg dyrebar og spesiell for Herren da han første gang frelste dem. Etter at han befridde dem fra Egyptens slaveri, åpnet det Røde hav og reddet dem fra Faraos hær, så må de ha sagt: "Se på de store miraklene Gud utførte på våre vegne. Han elsker oss virkelig!"
Og de fleste kristne av i dag ville si det samme om sin Frelser og Herre: "Å ja - Gud frelste meg fra synden. Se på alt han har befridd meg fra. Jeg må være noe spesielt for ham!"
Mitt spørsmål er: Hva skjedde? I løpet av noen få år blir mange kristne akkurat som Israel. Alle livets problemer og prøvelser kommer over dem og de tenker: "Vi var engang dyrebare i Guds øyne - i hvert fall nok til å bli frelst. Men nå, etter å ha tjent ham i alle disse år, så er vi bare som gresshopper. Vi er føde for våre fiender!"
Slike utslåtte troende føler ikke lenger at de har Guds behag. Faktisk tror mange at Gud har forlatt dem! Da Israel sa: "Vi er som gresshopper i kjempenes øyne," så sa de egentlig: "Gud har behandlet oss som hjelpeløse insekter som er i ferd med å bli trampet i hjel. Vår fiende kommer til å knuse oss mot bakken. Det står ikke bedre til med oss enn med gresshoppene!"
Josva og Kaleb var Av en Annen Ånd!
Josva og Kaleb var blant de tolv spionene som ble sendt ut. Men de kom tilbake fulle av håp. De felte ikke tårer, eller stønnet over sin situasjon. I stedet frydet de seg etter å ha speidet ut landet. De var fulle av håp og visjoner!
Kjenner du kristne som er slik? De fryder seg alltid. Du vet at de gjennomlever forferdelige prøvelser. Allikevel ser de ut til å gripe fatt i Gud midt i sin situasjon.
Men hva med deg? Er du alltid nedslått, og klager alltid? Kanskje dine personlige eller familiens problemer har besatt deg og fortært sjelen din. Kjære hellige, det spiller ingen rolle hva du gjennomgår; du er dyrebar for Gud. Og dersom du kommer til ham med et angrende hjerte og en hungrig sjel, så vil han gi deg sin visjon og sitt håp!
Josva og Kaleb hadde en åpenbaring av sin dyrebare stilling i Guds øyne. Og de visste at Israel var dyrebar for Herren. Det var dette som var nøkkelen til deres håpefulle, seirende ånd. Josva sa: "Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette landet og gir det til oss ..." (4.Mos. 14:8). Med andre ord: "Fordi han har behag i oss, så er vi så godt som inne i landet allerede!"
Dette er den samme åpenbaring som David hadde: "Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg." (Sal 18:20). På samme vis har enhver seirende kristen i dag den samme åpenbaring av den kjærlige himmelske Far: "Det kan ikke gå galt! Alle våre fiender er som brød for oss, fordi vi er dyrebar for Herren, han har behag i oss!"
La meg åpenbare for deg Guds store barmhjertighet gjennom Josva og Kalebs forkynnelse. Israel hadde tilbragt natten i opprør - jamret seg i vantro, gråtende som om Gud hadde forlatt dem, og utnevnte til slutt en leder som skulle føre dem tilbake til Egypt. Men Herren sendte Josva og Kaleb til dem. Og de sa til folket: "På tross av deres natt i forvirring - på tross av all deres elendighet og klaging - så har Gud behag i dere. Han vil lede dere fremover. Frykt ikke - for dere er dyrebare for ham!"
Men det ligger en advarsel her også. Du skjønner, Israel nektet å tro Guds budskap om hvor dyrebare de var i hans øyne. I stedet foretrakk de å fokusere på sin situasjon - sine problemer, svakheter og sin udugelighet. Og de ga etter for frykten. Til sist ble det slutt på Guds tålmodighet mot dem. Han sa til Israel: "Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de la være å tro på meg, enda jeg har gjort så mange tegn blant dem? Jeg vil slå dem med pest og utrydde dem ..." (4.Mos. 14:11-12).
Herren tilga Israel for Mose' skyld. Men de fikk ikke lov til å gå inn i landet. I stedet ble de anvist til et liv i ødemarken - et liv overgitt til stadig frykt og ødeleggende tvil. De var tilgitte, men ulykkelige! De hadde mistet håpet, hvilen og freden som kommer fra å godta og tro hvor spesiell Guds barn er for ham.
Kjære, den eneste gangen Guds tålmodighet mot oss tar slutt er når vi påny og påny nekter å godta hvor mye han elsker oss og at han ønsker å være med oss gjennom alle våre kamper. Mange kristne i dag har faktisk vendt tilbake til en ødemark de selv er skyld i. De har ingen glede, ingen seier. Når du ser dem så skulle du tro at Gud har forlatt dem for mange år siden. Nei! Det som har skjedd er at han har gitt dem over til deres egen klaging og knurring!
Takk Gud, Josva og Kaleb gikk inn i det lovede land. Og hvilken glede de hadde! Gud velsignet dem rikelig. De sto som grønne trær i hans hage helt til sin dødsdag. De var kraftens og visjonenes menn - fordi de visste at de var dyrebare for Gud!
Du er også dyrebar for Herren, på tross av alle dine problemer og nederlag. Og uansett hva dine prøvelser og kamper er, så kan du bli et grønt tre i Guds hage, akkurat som Josva og Kaleb var. Stå ganske enkelt på det hans ord lover: "Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg." (Sal 18:20). Det er grunnlaget for sann tro.
Amen!
---
Brukt med tillatelse fra World Challenge, P. O. Box 260, Lindale, TX 75771 USA.Dette materialet er kun for personlig bruk og kan ikke legges ut for offentligheten på andre web sider. Lorain County Free-Net Chapel har eksklusive rettigheter fra World Challenge, Inc. til å legge ut disse budskapene for offentligheten på sin web side. Du kan fritt laste ned, kopiere, skrive ut og spre dette materialet, så lenge du ikke legger det ut på en annen internett side. Du kan, imidlertid, ha linker til denne siden for å henvise til disse budskapene.
Oversatt til Norsk av Geir Spachmo 28. Jan. 2001
Tilrettelagt for HTML av Geir Spachmo 29. Jan. 2001
Bibelsitater fra Norsk Bibel A/S 1988 oversettelse.
KOPIRETTIGHETER/REPRODUKSJONS BEGRENSNINGER:
Denne datafilen har World Challenge eneretten til. Den må ikke
endres eller redigeres på noe vis. Den kan bare kopieres i sin helhet for
distribusjon som gratis dokument. All reproduksjon av denne datafilen må
inneholde kopirettighets informasjonen
[d.v.s: "Copyright (C) 2001 by World Challenge"].
Denne datafilen kan ikke brukes uten tillatelse fra World Challenge i
forbindelse med salg eller for å fremme noe annet salgbart produkt.
Dette omfatter hele dens innhold, med unntak av noen få korte sitater.
Vær vennlig å gi anerkjennelse til følgende kilde:
Copyright (C) 2001 by World Challenge, Lindale, Texas USA.
Copyright © 2001 - The Lorain County Free-Net Chapel
North Central Ohio, U.S.A.
Vår Nett-bestyrer ønsker velkommen dine kommentarer og forslag.
Denne siden ble sist oppdatert: Man. 29. Jan. 2001 14:31:46