Du kjenner historien om Kong David - hvordan han begikk ekteskapsbrudd med Batseba og i hemmelighet arrangerte hennes ektemanns død. Men etter at profeten Natan avslørte Davids synd og holdt den frem for hans ansikt, angret den sønderknuste kongen sine forferdelige misgjerninger.
Davids kvalfylte hjerterop kan vi finne i salmene 6, 32 og 51 - i tillegg til den salmen jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot i dette budskapet, salme 38. I hver av disse salmene tok David et tilbakeblikk, mens han mintes kvalene han erfarte i løpet av denne mørke perioden av sitt liv. I salme 38 i særdeleshet, beskriver han hvordan han ble grepet av en fintfølende samvittighet: "For dine piler har rammet meg og din hånd ligger tungt på meg."(Sal 38:3).
Den harde virkelighet var at David måtte leve med skammen forårsaket av sin synd. Hans fryktelige fall ble snart offentlig kjent, og hele nasjonen begynte å snakke om det. Alt folket - inklusive Davids antatte venner - sa: "Hvor den mektige har falt! David er ferdig. Hans makt, innflytelse og ære ligger i ruiner!"
Selv Israels fiender gottet seg over Davids fall. Natan gjorde ham oppmerksom på: ".... du (har) ved denne gjerning .... gitt Herrens fiender grunn til å spotte, .... (2. Sam 12:14). Disse ordene smertet sikkert Davids aller mest. Han hadde brakt skam over sin dyrebare Herres navn!
Mange bibelkyndige tror at det var i løpet av denne perioden - da David var moralsk og åndelig svak - at hans sønn Absalom planla å rane til seg hans kongedømme. David kan til og med ha hørt om komplottet. Og jeg tror virkelig han hadde Absalom i tankene da han skrev :
"Mine venner og frender holder seg på avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte. De som står meg etter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om ødeleggelse. På svik tenker de hele dagen." (Sal 38:12-13).David kjente åpenbart til at det foregikk et eller annet bedrag. Så, hvorfor talte han ikke ut om det? Hvorfor gjorde han ikke oppmerksom på de onde planene til de renkefulle ugjerningsmennene? Det var fordi han var tungt bebyrdet av sin egen skjulte synd!
Ordspråkene forteller oss: "Den som skjuler sine overtredelser, har ingen lykke. Men den som bekjenner dem og vender seg fra dem, finner miskunnhet." (Ord 28:13). Uttrykket "har ingen lykke" henviser ikke i dette tilfellet til materiell velstand; det taler snarere om fysisk helse, følelsesmessig tilstand, åndelig velvære. Guds ord sier at enhver som skjuler sin misgjerning vil bli avskåret fra all åndelig velstand. Og Davids liv beviser det!
Dersom du Skulle Spørre David om Hva Som
Var Mest Smertefullt - Skjule Sin
Hemmelige Synd, Eller å Få den Avslørt
Med All den Tilhørende Skammen -
Tror Jeg Han Ville Si At å Få Sin Synd
Avslørt Var en Mye Lettere Byrde!
I et helt år bar David den forferdelige byrden av sitt ekteskapsbrudd og drap. Bare hans hærfører, Joab, visste om det. Så fikk Natan kjennskap til det, gjennom en åpenbaring fra Herren. Men inntil hans synd ble avslørt, hvilken fryktelig, skremmende tid det var for David!
En del av Davids redsel kan ha skyldtes at han aldri fortalte Batseba sannheten om hvordan hennes ektemann, Uria, hadde dødd. Han kunne sannsynligvis ha holdt kjennsgjerningene borte fra henne. Men Batseba kunne ha mistenkt at David hadde en finger med i Urias død, om ikke annet - ganske enkelt fordi hun så at hennes nye ektemanns følelser var i daglig opprør.
Hvor sanne Mose' ord er: " .... og dere skal vite at deres synd skal finne dere." (4M 32:23). Nå, slik David skriver i salme 38, hadde hans synd allerede blitt brakt frem i lyset, uten at noe var skjult. Og han begynner å beregne om igjen den forferdelige prisen for sitt tåpelige valg: "For mine misgjerninger stiger over mitt hode, de er som en stor byrde, de er altfor tunge for meg."(Sal 38:5).
Innen Natan konfronterte David, hadde denne plagede mannen nådd enden av repet. Han hadde blitt knust under byrden av sin egen synd, og han hadde ingen krefter til å fortsette. Han ropte ut: "Se på alt som min synd har gjort med mitt legeme, min familie, mitt land. Det er for tungt for meg å bære. Jeg kan ikke lenger leve under denne forferdelige byrden!"
Kjære, det finnes ingen større byrde en troende kan bære, en den tunge byrden av en skjult, ubekjent synd. Moses beskriver synden som en kortvarig nytelse (se Hebr. 11:25) - ja kortvarig er den sannelig! Det kan være en enkel natt med forbuden nytelse, et par timer med dunkel tilfredsstillelse, eller bare et øyeblikks høydepunkt. Men etterpå, så kommer det alltid en knugende byrde.
David levde et helt år under en slik byrde. Han fryktet stadig Guds tuktende hånd, og å leve under det presset gjorde ham syk. Hans skjulte synd krevde en fryktelig pris av hans kropp, og plaget ham muligens med magesår, slik noen bibellærde tror.
Selvsagt er ikke enhver sykdom et resultat av utilgitt synd; Jobs eksempel beviser det. Men, like sikkert som det å delta uverdig i nattverden kan føre til sykdom og til og med død, kan utilgitt synd forårsake alvorlig og noen gang dødelig sykdom.
Men, elsket Gud David gjennom alt dette? Ja, det gjorde Han. Men var Gud sint på ham på grunn av hans synd? Selvsagt var han det. Og tuktet Han David gjennom det året han skjulte sin misgjerning? Ja - så absolutt.
Nå, la meg spørre deg: Elsker Gud sitt folk i dag? Ja, så avgjort. Men allikevel, gjør vår skjulte synd Herren vred? Selvsagt gjør den det. Og tukter Gud oss for at vi dekker over våre synder? Ja - utvilsomt!
David Nevner Flere Forferdelige
Psykiske og Fysiske Konsekvenser av
Å Leve Med en Dødelig, Hemmelig Synd!
Fra Davids dager og frem til vår egen, har synd alltid brakt de samme skrekkelige konsekvenser over Guds folk. Se bare denne listen med mentale og fysiske lidelser forårsaket av skjult synd:
1. "Det er intet friskt i min kropp ..... (Sal 38:4). Den hebraiske grunnteksten antyder: "Mitt sinn og min kropp er fortært av en frykt for Guds mishag mot meg!"
David sa: "Jeg våkner hver morgen med vissheten om at jeg har skjult synd i mitt hjerte. Og det er som kreft i min sjel. En mørk sky av bange anelser henger alltid over meg." På samme måte vil, dersom du har en skjult, tildekket synd, din engang så gledesfylte ånd bli tatt fra deg. Du vil aldri våkne opp med fred!
2. ".... det er ingen fred i mine ben for min synds skyld." (samme vers). Ordet "ben" i dette verset kan oversettes til "kropp." David sa: "Det er ingen helse i kroppen min nå. Min synd har påvirket min fysiske velvære!"
I de tre andre botssalmene nevner også David ben:
"Vær meg nådig, Herre, for jeg visner bort. Helbred meg, Herre, for mine ben er forferdet." (Sal 6:3). "Da jeg tidde, ble mine ben borttært, idet jeg stønnet hele dagen" (Sal 32:3). "La meg høre fryd og glede, la de ben som du har sønderknust, fryde seg." (Sal 51:10). Sagt enkelt, jo lengre David dekket over sin synd, jo svakere ble kroppen hans.
3. "Mine lender er fulle av brann, og det er intet friskt i min kropp." (Sal 38:8). Ordet "lender" på hebraisk betyr "min styrke, min tillit." Og "brann" tilkjennegir "krymper, tørker inn." Ettersom David mistet sin styrke og tillit i Herren, avtok også hans fysiske helse.
4. "Jeg har stinkende sår, det renner verk av dem for min dårskaps skyld." (Sal 38:6). David sa: "Da synden fikk herredømme over meg, fór jeg dåraktig vill, en moralsk stank omga meg. Min misgjerning ble kjent for verden - og den stinket som et betent sår!"
David sørget ikke fordi hans eget navn var skitnet til. Han sørget fordi hans navn alltid hadde vært assosiert med Herrens - og nå hadde han brakt skam over Guds navn. Han sa: "En gang sto mitt navn for noe. Når mennesker hørte det, ga de Herren ære. Men nå har min synd gjort meg til en spottevise for drankere!"
5. "Jeg er kroket og fullstendig nedbøyd, hele dagen går jeg i sørgeklær." (Sal 38:7). Det hebraiske ordet for "kroket" i dette verset betyr "en tung, mørk tristhet." David levde under en mørk sky av fortvilelse. Han sa: "Mine skuldre er bokstavelig talt sammensunket under byrden av skyld som jeg bærer på. Jeg går gjennom dagen uten noen fred i det hele tatt!"
6. "Jeg er kald og stiv og aldeles knust. Fordi mitt hjerte stønner, må jeg skrike ut." (Sal 38:9). Snakk om stønn som ikke kunne uttales; David sa: "Jeg klager og stønner fordi det er et vedvarende skrik i mitt hjerte."
Hva var dette skriket i Davids sjel? Det var et sukk etter en tapt fred! Synden hadde frarøvet ham hans frihet. Han hadde mistet all hvilen i Gud, i tillegg til all Guds gunst og velsignelse.
7. ".... og mine øynes lys, selv det er borte for meg." (Sal 38:11). Davids synd kostet ham også hans åndelige dømmekraft. Det er en ting å miste ditt følelsesmessige velvære, din fysiske helse, ditt omdømme. Men verst av alt er det å miste sannhetens lys - åpenbaringen av Kristus!
Med hvert utsagn David kommer med i denne salmen, vokser hans syndebyrde tyngre og tyngre. Han minnes tilbake, beskriver sin sjels byrde - og han advarer oss: "Du trenger ikke å gå den veien jeg valgte. Jeg ble svak og nedbrutt på grunn av min synd. Jeg mistet Guds dyrebare velvilje!"
For flere år siden, på en botskonferanse som ble arrangert av vår virksomhet, deltok en evangelist som var ganske kjent for endel år tilbake. Gjennom sin flere tiår lange tjeneste, hadde denne mannen skjult en hemmelig homoseksuell synd.
Han var omtrent sytti år på den tiden. Jeg hadde aldri truffet ham før konferansen. Denne mannen rakk frem hånden - og når jeg tok den for å hilse på ham, var det som å ta i en død fisk. Jeg så inn i øynene hans - og han så ut som en død mann. Han hadde ikke noe liv i seg i det hele tatt. Alt lyset var borte - på grunn av den følelsesmessige prisen av hans skjulte synd. Og lys betyr dømmekraft!
Du Kan Miste din Aktelse Eller din Helse -
Men Gud Hjelpe Deg om Du Mister Ditt Lys!
Fordi David hadde mistet sitt åndelige lys, mistet han også evnen til å irettesette syndere. Hans tunge var brakt til stillhet på grunn av hans egen synd: "Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke, lik en stum som ikke åpner munnen. Ja, jeg er lik en mann som ikke hører, og som ikke har gjenmæle i sin munn." (Sal 38:14-15). (Eng.: ....and in whose mouth [are] no reproofs (irettesettelse) ).
Apostelen Paulus oppfordret Timoteus: ".... overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære." (2Tim 4:2). Men den personen som dekker over sin synd hører et annerledes ord i sin sjel: "Du som roser deg av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven! For på grunn av dere blir Guds navn spottet blant hedningene, slik det står skrevet." (Rom 2:23-24).
Med andre ord: "Våger du å fortelle andre hvordan de skal leve, når du har en skjult synd i ditt liv? Du spotter Guds navn!"
Den byrden David bar i et helt år kostet ham dyrt. Den ødela hans helse, plaget hans sinn, og såret hans ånd. Den skapte ødeleggelse i hans hjem, desillusjon blant Guds folk, spott fra de gudløse. Til slutt ropte han ut: "For jeg er nær ved å falle, min smerte står alltid for meg." (Sal 38:18). Han sa: "Jeg er ved å falle på grunn av denne tunge byrden av sorg!"
Noen kristne vil nå kanskje betrakte David i hans urolige tid og tenke: "Hvilken tragedie Satan var i stand til å føre over David. Hvordan kunne denne engang så fintfølende salmisten komme til randen av et fall? Gud må ha vært skrekkelig vred på ham."
Nei! Det var ikke djevelen som gjorde Davids synd så tung å bære - det var Gud! I sin store nåde tillot Gud denne mannen å synke ned i dypet, fordi han ønsket at han skulle se syndens overmåte syndighet. Han gjorde Davids ubekjente synd så tung, at han ikke lenger kunne bære den - og han ble drevet til omvendelse!
Sannheten er, at bare en rettferdig mann som David kunne bli så kraftig berørt av sin synd. Du skjønner, hans samvittighet var fremdeles fintfølende - og han kjente den skarpe smerten av hver eneste pil av overbevisning Gud skjøt mot hans hjerte. Det er derfor David kunne si: ".... min smerte står alltid for meg." (samme vers).
Og det er hemmeligheten i hele denne historien: David hadde en gudfryktig sorg! Han bevarte en dyp og verdifull frykt for Gud. Han kunne innrømme: "Jeg ser Herrens oppdragende hånd i dette, som driver meg ned på knærne. Og jeg erkjenner at min synd fortjener hans vrede. Alle disse fryktelige resultatene av min skjulte synd er blitt ført over meg av min himmelske Far!"
Forfatteren av Klagesangene sier:
"Jeg er en mann som har sett elendighet under hans vredes ris. Han har ledet meg, og han lot meg vandre i mørke og ikke i lys. .... han knuste mine ben. Han bygde en mur mot meg .... På mørke steder lot han meg bo, lik dem som døde for lenge siden. Han murte igjen for meg, så jeg ikke kan komme ut. Han gjorde mine lenker tunge. .... Han stengte mine veier med hogne steiner, ...." (Klag 3:1-9).Forfatterens poeng er tydelig: Når vi lever med skjulte synder, vil Gud selv gjøre våre lenker så tunge, flokete og fryktinngytende, at vi blir drevet til åpen bekjennelse og dyp anger.
Ta Davids eksempel i betraktning: Han begikk ekteskapsbrudd. Han sørget for at en trofast soldat ble drept, slik at han kunne gjøre krav på hans unge kone (og David hadde allerede fem koner selv). Han gjemte denne fryktelige mørkets gjerning i et helt år, og kom til randen av fullstendig ødeleggelse. Han brakte skam over Israel og over sin himmelske Fars navn.
Likevel, selv etter alt dette kalte Gud David "en mann etter sitt eget hjerte." Hvordan kunne dette ha seg? Hemmeligheten blir avslørt i dette verset: "Ja, jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd." (Sal 38:19). Like før David var i ferd med å falle, ydmyket han seg selv og angret! Han ropte: "Herre jeg har fått nok! Jeg kan ikke bære denne byrden lengre. Den er for tung for meg. Jeg angrer - jeg bekjenner åpent min synd. Vær så snill, ikke forlat meg!"
"Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort - for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer .... For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg .... Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg! .... Ta ikke din Hellige Ånd fra meg!" (Sal 51: 6,5,12,13)Herren åpnet opp hver eneste skjult del av Davids liv - for å føre ham til en hel og fullstendig omvendelse!
Dette Budskapet Går Langt ut Over Davids
Erfaringer av Den Høye Prisen for Synd!
Jeg ønsker nå å tale til den kristne som er i en mye større fare enn David noensinne var, selv i sin mest fornedrede tilstand. Dette er den troende som overhodet ikke har noe forhold til innholdet i salme 38. Han kjenner ikke til sorg over synd, til syndens byrde, samvittighetens brennende piler - fordi hans hjerte er omgitt av et hardt skall!
Denne kristne har ikke noen sann frykt for Herren. Han kan synde uten anger. Ingenting kan trenge gjennom veggene i hans pansrede hjerte. Han tar lett på sin synd, kaller det "bare et lite problem i livet mitt." En slik kristen står i fare for å bli overgitt til et forherdet hjerte - fullstendig bedratt av sin synd!
For ikke lenge siden, skrev en veldig ærlig kristen kvinne til vår virksomhet:
"Jeg er redd! Jeg har tjent Herren i mange år, men i de siste årene har jeg drevet bort, og blitt kjølig i forholdet til Gud. Jeg har ingen byrde for fortapte sjeler, ingen påtrengende behov for å be eller lese Bibelen. Et åndelig mørke er i ferd med å komme over meg. Men det som skremmer meg mest er at jeg ikke er bekymret over hva som holder på å skje med meg. Jeg er skremt fordi jeg ikke er redd!"
Hvor mange tusener av kristne er det som ikke lengre sørger over sin synd? Mengder i dag unnskylder sine altbeherskende vaner, mens de tenker: "Det er bare en vanlig, menneskelig svakhet. Jeg kan tillate meg å ha denne ene lasten."
Nei - aldri! Profeten Esekiel gir oss en levende illustrasjon over hva som hender med mennesker som tar lett på sin synd. I denne beretningen kom de sytti eldste i Juda til Esekiel for å motta et ord fra Herren. Disse mennene var alle i tempeltjeneste, og mens de samlet seg for å tilbe sammen med profeten, ble Esekiel gitt et forbløffende syn:
"...., mens jeg satt i mitt hus, og Judas eldste satt foran meg, .... Herren Herrens hånd kom over meg der. Og jeg så, og se: Det var noe som var som en ild å se til. Fra det som var å se av hans hofter og nedover, var alt som ild. Og fra hans hofter og oppover var det som en glans å se til, som skinnet av blankt metall. Han rakte ut noe som lignet en hånd, og tok meg ved en lokk av håret på hodet mitt. Og Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og førte meg i syner fra Gud til Jerusalem, ....." (Esek 8:1-3).Den Hellige Ånd falt over denne forsamlingen, og Guds hellige ild fylte stedet med lys: "Da så jeg Israels Guds herlighet, ...." (v. 4).
Nå vet vi, at alltid når Guds flammende nærvær åpenbarer seg i en forsamling, blir synd avslørt. Og legg nøye merke til hvilket inntrykk Herrens herlighet gjorde på Esekiel: I synet løftet Gud ham høyt over tempelet, og hevet ham opp over alle ting. Og Han åpnet Esekiels øyne for det som skjulte seg i de sytti eldstebrødrenes hjerter.
Plutselig så profeten at mennenes tanker var fulle av: " .... alle slags bilder av stygge kryp og firføtte dyr og alle Israels folks motbydelige avguder, ...." (v. 10). Han beskriver demoniske festningsverker, onde vesen. Og de hadde gjennomsyret Guds hus gjennom deres tjeneste!
Men der satt de sytti eldste, rolige og ubekymrede. De ga seg ut for å være tilbedere som søkte ledelse fra Gud, og viste respekt for Esekiels profetiske embete. Men sannheten var at de dekket over hemmelige, skjulte synder!
Du skjønner, disse mennene hadde utført de ytre tilbedelsesprosedyrene i tempeltjenesten - slaktet lam, vasket sine hender og gått inn i det hellige sted. Men, i virkeligheten tilhørte de en hemmelig orden av soltilbedere. De engasjerte prostituerte i tempelet, som gråt foran Tammus, fruktbarhetsguden. Og som en del av tilbedelsesritualet deltok disse antatt gudfryktige eldste i hor.
Men verst av alt, så var ikke disse mennene overbevist om sin fryktelige avgudsdyrkelse. Nå, da Guds flammende nærvær fylte rommet, satt de rett og slett bekvemt, ute av stand til å høre eller se en eneste ting - fullstendig uberørt. Hvordan kunne dette ha seg, spør du kanskje? Det finnes kun en årsak: De så på sin synd som ubetydelig. De unnskyldte den som ikke så farlig!
Herren spurte Esekiel: ".... Var det ikke nok for Judas hus å gjøre de styggedommer de her har gjort,...." (Esek 8:17). Gud sa: "Disse mennene er uberørt fordi de ikke ser synd slik jeg ser den - overmåte syndig. For dem er det bare en spøk!"
De sytti eldste hadde overbevist seg selv om at Gud så gjennom fingrene med deres avgudsdyrkelse: ".... For de sier: Herren ser oss ikke, ...." (v. 12). Men Gud kommer med en kraftig uttalelse om dem. Han sier til Esekiel: " .... Se hvordan de nå holder kvisten opp til nesen." (v. 17).
Disse versene beskriver et eldgammelt uttrykk for forakt. Israelittene brukte å plukke opp en kvist, brekke den av, sette den under nesen, og så vri på den. Det moderne sidestykket ville være å peke nese til noen, som for å si: "Nå kan du bare ha det så godt!"
Gud sier til disse mennene: "Dere sitter i mitt hus, hører på salvede prekener og erfarer mitt tydelige nærvær - og allikevel dekker dere over syndene deres som om de var bare bagateller. Dere tillater ikke min Ånd å overbevise dere om synd. Dere peker nese til meg!"
Disse eldste var ikke som David, som var kraftig nedtynget av sin synd. De kjente ingen rammende piler med overbevisning om synd, intet tap av fysisk styrke, ingen følelsesmessig smerte. De hadde ingen indre rop og stønn. Istedet var de bedratt av det som Moses kalte en "falsk fred."
"Ingen må, når han hører dette edsforbundets ord, prise seg lykkelig og tenke at det skal gå ham vel selv om han følger sitt eget hårde hjerte. Da ødelegger han det vannrike land sammen med det tørre." (5M 29:19).Med andre ord: "En bedratt person er som en drukkenbolt - han har mistet all evne til å bedømme. Han kan ikke engang skille mellom tørst og drukkenskap!"
Jeg Spør Deg - Hvor Tung er Din Synd?
Er du plaget og sorgfull over din altbeherskende synd? Forårsaker den at du koker innvendig, har søvnløse netter, følelsesmessig smerte, sorg, skyldfølelse og fortvilelse? Føler du at du er til randen av å falle under den tunge byrden av den?
Roper ditt hjerte ut: "Herre, mine synder går over mitt hode, hinsides min forstand. Likevel vet jeg at alle mine plager kommer fra Din tuktende hånd. Å Gud, jeg ønsker ikke å være en slave under mine onde vaner lengre. Vær så snill - gi meg min frihet tilbake!"
Dersom dette er din bønn, da er du på vei til helbredelse og utfrielse. Du skjønner, da David omvendte seg var han endelig istand til å se et glimt av lyset i enden av tunnelen. Hør på hans triumferende bønn:
"Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! - Og du tok bort min syndeskyld. Sela. Du er mitt skjulested! Du vokter meg for trengsel. Med frelses jubel omgir du meg. Sela." (Sal 32:5,7).
Kjære hellige, du kan få tilbake din jubel og din glede. Bekjenn ganske enkelt din synd og vend deg fra den - så vil Herren tilgi og sette deg fri. Lik faren til den bortkomne sønnen, står han klar til å kysse deg på halsen, kle deg i rettferdighets kappe og dekke bordet til en stor fest for deg. Da vil du være i stand til å vitne som David:
"Den ugudelige har mange plager. Men den som setter sin lit til Herren, omgir han med miskunn.Gled dere i Herren! Dere rettferdige, fryd dere! Og juble, alle oppriktige av hjertet!" (Sal 32:10-11).
Halleluja! ---
Brukt med tillatelse fra World Challenge, P. O. Box 260, Lindale, TX 75771 USA.Dette materialet er kun for personlig bruk og kan ikke legges ut for offentligheten på andre web sider. Lorain County Free-Net Chapel har eksklusive rettigheter fra World Challenge, Inc. til å legge ut disse budskapene for offentligheten på sin web side. Du kan fritt laste ned, kopiere, skrive ut og spre dette materialet, så lenge du ikke legger det ut på en annen internett side. Du kan, imidlertid, ha linker til denne siden for å henvise til disse budskapene.
Oversatt til Norsk av Geir Spachmo 6. Februar 1998
Tilrettelagt for HTML av Geir Spachmo 6. Februar 1998
Bibelsitater fra Norsk Bibel A/S 1988 oversettelse.
KOPIRETTIGHETER/REPRODUKSJONS BEGRENSNINGER:
Denne datafilen har World Challenge eneretten til. Den må ikke
endres eller redigeres på noe vis. Den kan bare kopieres i sin helhet for
distribusjon som gratis dokument. All reproduksjon av denne datafilen må
inneholde kopirettighets informasjonen
[d.v.s: "Copyright (C) 1999 by World Challenge"].
Denne datafilen kan ikke brukes uten tillatelse fra World Challenge i
forbindelse med salg eller for å fremme noe annet salgbart produkt.
Dette omfatter hele dens innhold, med unntak av noen få korte sitater.
Vær vennlig å gi anerkjennelse til følgende kilde:
Copyright (C) 1999 by World Challenge, Lindale, Texas, USA.
Copyright © 1999 - The Lorain County Free-Net Chapel
North Central Ohio, U.S.A.
Vår Nett-bestyrer ønsker velkommen dine kommentarer og forslag.
Denne siden ble sist oppdatert: Ons. 4. Februar 1999.