Nå er vi framme ved selve saken, selveste hjertet i denne boken.Vil troen på Jesus Kristus som Herre få alle mine onde lyster til å forsvinne? Vil jeg ikke lenger bli fristet? Dersom jeg angrer og overgir mitt liv til Kristus i tro, vil han forandre meg? Vil lidenskapene som holder meg i et jerngrep bli brutt? Hvordan kan jeg få kraft til å motstå fristelse? Kan jeg virkelig bli en ny person?
La meg først vise deg hva Bibelen sier om emnet.
"Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet." (Rom. 8:10)
"For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve." (Rom. 8:13 NB-88)
"Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at det legeme som er under synden, skulle gjøres til intet og vi ikke lenger være slaver under synden. For synden har ikke lenger noen rett over den som er død." (Rom. 6:6-7)
Nå kommer vi til det store spørsmålet - spørsmålet som har forvirret tankene til gudfryktige troende fra apostelen Paulus frem til i dag. Det er spørsmålet som hjemsøker dem som ga opp å gå den kristne veien, fordi den ikke så ut til å bryte syndelenkene deres. HVIS Kristus gjør de troende døde for synden, hvis nerven til deres onde instinkter er revet av, hvis deres onde natur er knust - hvorfor oppdager de fremdeles at gamle onde begjær dukker opp? Hvorfor er det fremdeles et ondt nærvær i deres kropp? Hvorfor er de fremdeles istand til å gjøre syndige ting slik som alle andre syndere? Hvorfor være en kristen dersom det ikke knuser syndens makt?Troende oppdager virkelig at gamle lyster vender tilbake, og de blir tvunget til å si som Paulus:
"Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god." (Rom. 7:15-16)
"Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg." (Rom. 7:20)
"For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer .... Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød." (Rom. 7:22-25)
Paulus snakker ikke om en erfaring han gjorde før han møtte Kristus -- for han sier, "Jeg elsker å gjøre Guds vilje" (v. 22)
Han snakker også om sitt "nye liv", som ber ham om å gjøre det gode. Det er ikke vitnesbyrdet til en synder. Paulus kjempet denne kampen, en eller annen gang etter sin omvendelse, og han åpner opp for oss sin indre kamp. Det har vært den personlige kampen til alle ærlige kristne.
Det høres nesten ut som dobbeltsnakk. Det høres ut som om det ikke står bedre til med de kristne enn med synderne. Det ser ut som om kampen aldri tar slutt. Nei det er ikke slik! Det finnes en forklaring som beviser at syndens makt er brutt.
Paulus sier:
"Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme! Gud være takk, ved Jesus Kristus vår Herre!" (Rom. 7:24-25)
Hvilken oppdagelse var det Paulus gjorde som fikk ham til å fryde seg og si:
"Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus"? (Rom. 8:1).
Hvilken stor oppdagelse fikk ham til å slutte å si : "Jeg vil gjøre det som er rett, men kan ikke"? Hvordan arbeidet Paulus seg gjennom dette dilemmaet?
Han snakker om et NYTT PRINSIPP OM FRIHET. Dette nye prinsippet om frihet gjennom Jesus Kristus stoppet faktisk syndekarusellen, fikk ham ut av den evige runddansen, og fridde ham en gang for alle fra dens makt.
Slik virker dette FRIHETSPRINSIPPET sagt på en enkel måte. Tre store sannheter er involvert.
"Derfor, brødre, skylder vi ikke den onde natur noe, så vi skulle leve etter den." (Rom.8:12)
Det blir sagt om Abraham Lincoln at han var den som "befridde slavene" med Frigjøringserklæringen. Det juridisk lovlige dokumentet erklærte slaveriet for opphevet. Alle slavene ble satt fri.
Når denne nyheten først spredte seg over plantasjene i sørstatene var det mange slaver som ikke ville tro det. De fortsatte å slave for sine herrer, overbevist om at deres løfte om frihet var en spøk. Mange skruppelløse landeiere fortalte slavene sine at det var et falskt rykte og holdt dem fortsatt i trelldom. Men litt etter litt gikk sannheten opp for dem, etter hvert som de så tidligere slaver som gikk omkring og nøt fordel av sin nyvunne frihet. En etter en kastet de byrdene av seg, snudde ryggen til slaveriet, og gikk bort for å begynne et nytt liv.
Kanskje du ikke har hørt det enda, eller kanskje det høres for godt ut til å være sant, men Kristus frigjorde alle slavene fra synd på Golgata. Du kan nå "gå bort" fra djevelen! Du kan kaste av deg syndebyrden, gå bort fra Satans herredømme, og inn i et nytt liv i frihet.
La meg vise deg hva Bibelen mener når den snakker om å være død for synden. Da Lincoln frigjorde slavene så var det selve 'saken', selve slaveriet som opphørte. Ikke slavedriveren - eller slaven opphørte å eksistere, men slaveriet. Slaven kunne spasere bort i frihet og si til seg selv : SLAVERIET ER OPPHØRT. DEN GAMLE SLAVEN I MEG ER DØD. JEG ER EN FRI MANN.
Når et menneske tar imot Kristus som Herre, hva er det da som dør i det? Synden dør ikke. Satan dør ikke. Ikke engang de onde tilbøyelighetene dør, men 'saken' eller 'spørsmålet' dør eller opphører. Synden skapte en strid i menneskehjertet omkring spørsmålet hvem som bestemte, hvem som hadde kontrollen. Og kampen mellom det gode og det onde var resultatet. Gud frigjorde ganske enkelt sinnet fra syndens kontroll, og drepte striden omkring slaveriet under det onde.
Når Bibelen sier : "Vi er døde for synden", så betyr det ganske enkelt at for oss er SELVE SAKEN DØD! Det er ikke noe mere å diskutere - SAKEN ER IKKE OPPE TIL FORHANDLING - MENNESKEHETEN BLE FRIGJORT FRA SYNDEN PÅ GOLGATA! Spørsmålet omkring hvem som har kommandoen er lagt død.
Paulus bruker juridiske betegnelser for å beskrive den kristnes vei til frihet fra syndens trelldom. De samme juridiske termer blir brukt daglig i Kongressen. SAKEN ER AVSLUTTET (Am.: dead) FORSLAGET BLE NEDSTEMT (Am.: killed). RESOLUSJONEN BLE TRUKKET TILBAKE (Am.: died)
Bibelen sier:
".... synden har ikke lenger noen rett over den som er død. Er vi døde med Kristus, tror vi også at vi skal leve med Ham." (Rom.6:7-8)
Det det betyr er ganske enkelt dette: Siden ditt slaveri under synden er en sak som er lagt død, og du ser at Kristus allerede har erklært deg frigjort fra den, så er du nå fri til å leve som en ny person i Kristus. Med andre ord, du har dødd bort fra slaveriet, så hvorfor gå tilbake og plukke bomull for djevelen?
Nå kunne nok slaven smette tilbake til åkeren og plukke enda noen rader med bomull - kanskje på grunn av frykt eller gammel vane - men det vil på ingen måte gjøre ham til slave igjen. Han var fri, men han måtte gjøre bruk av sin frihet. Erklæringen kunne ikke tvinge ham til å gi etter for den, heller ikke kunne slavedriveren tvinge ham til å gå tilbake. Det var et spørsmål om slavens frie vilje.
Kristus kan ikke få deg til å gjøre rett, og Satan kan ikke få deg til å gjøre galt. Kristus erklærer at vi ved troen er frie, men vi må oppføre oss som frie personer.
For mange tidsaldre siden, i helvetes rettssal, forordnet Satan, fordi han var denne verdens fyrste, en lov som bestemte at alle levende sjeler skulle være hans undersåtter. Guds Høyesterett OPPHEVET DENNE SYNDENS LOV. Den 'døde' fordi Satan ikke kunne håndheve den lenger. Gud erklærte at den var grunnlovsstridig og erstattet den med sin egen lov - ÅNDENS LOV, som gav ham alle rettigheter over den troendes kropp.
Etter flere år hvor jeg prøvde å forstå hva Paulus mente med DØD FOR SYNDEN eller DØDEN TIL DEN GAMLE NATUR, ser jeg nå hvor enkelt det hele er. Synden dør ikke, bare TRELLDOMMEN under den dør! Dens makt over meg dør. Så jeg trenger ikke gå omkring og prøve å dø, eller å streve med å føle meg død. Ingenting i meg dør, untatt loven som holdt meg under syndens kontroll. Synden er fremdeles tilstede i meg, men jeg er ikke lenger under dens kontroll.
Tenk på frihet fra synd som en opphevelse av en kontrakt. Kristus tar den troende med til sin Far, dommeren, og får en opphevelse av syndens lov, slik at han kan ta denne samme troende som brud for seg selv. Kristus elsket oss da vi ennå levde i synden, han døde for å bevise denne kjærligheten og det gav ham rett til å oppheve syndens krav over oss.
Denne opphevelsen gjør oss døde for kravene fra det gamle forholdet, men det hindrer ikke den ulovlige elskeren fra tid til annen å komme og plage, forføre eller stille nye krav til oss. Satan godtar aldri en slik opphevelse uten kamp. Han vil komme med trusler, kompromisser og lokkende tilbud. Men juridisk sett har ikke Satan lenger noe krav på den troende.
Paulus skrev:
"Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen." (Rom. 7:6)
Ingen kristen kan lenger si: "Jeg kan ikke noe for det, jeg kan ikke bryte med min synd." Paulus ble til slutt befridd fra den slags snakk, og det må vi også bli! Satan kan ikke få deg til å synde nå, men din gamle slavenatur kan prøve å hevde seg igjen. Hvis Kristus ikke knuste syndens makt, var korsfestelsen en vits.
Du vil alltid være en slave inntil du slutter å unnskylde din svakhet ved å hevde at du er hjelpeløs. Du er ikke hjelpeløs som et Guds barn, du er ikke djevelens kjeledegge lenger, så kom igjen og disipliner din uregjerlige, stivnakkede vilje. En kristen som sier: "Jeg kan ikke", sier egentlig "jeg vil ikke". Å late som man fremdeles er en slave, er et alibi kristne bruker for å slippe å vende seg mot det ansvaret som ligger i deres frihet.
"Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!" (Rom. 8:15)
"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk." (Gal. 5:1)
"For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv ...." (Joh. 3:16)
Jeg har allerede fastslått i denne boken at tro er noe du gjør med det du vet. Kunnskap har ingen verdi dersom man ikke handler etter den.
Israels barn mottok den gode nyheten at Gud hadde gitt den Kaanan som hjemland. Informasjonen ville ikke ha betydd noe for dem hvis de hadde blitt i Egypt som slaver.
Men Bibelen sier :
"Ved tro forlot han Egypt .... ved tro gikk de gjennom Rødehavet" (Hebr. 11:27-29)
Israelittene marsjerte ikke til grensen mot Kaanan, skjøt en runde med piler, og forventet at hele fiendehæren skulle falle død om. Landet var deres, men de måtte innta det en død soldat om gangen.
Hva har dette å gjøre med min kamp for å få seier over syndens makt? Alt! Kristus avgjorde spørsmålet omkring slaveriet under synden ved å erklære meg fri fra dens herredømme, men jeg må tro det slik at jeg gjør noe med det.
Det er ikke nok å si: "Ja, jeg tror at Kristus tilgir synd. Jeg tror Han er Herre. Jeg vet at han kan knuse syndens makt i mitt liv." Da samtykker du mentalt til det du har hørt. Men tro er å gå ut på det løftet om frihet, og handle på det.
Hvordan? Ved å bryte med gamle venner som trekker deg ned. Ved å overbevise deg selv om at friheten virkelig er din. Krev den! Gud sa det, så handle på det. Rist av deg passiviteten og beveg deg ut i det nye livet i fred og frihet med besluttsomhet og forvissning.
Se fakta i øynene. Alle de andre metodene dine til å finne fred og frihet har spilt fallitt. Du har grått et hav av tårer, du har gitt tusen løfter som du har brutt, du har prøvd selvkontroll, selvfornektelse og forskjellige hjelp-deg-selv programmer. Etter alt du har prøvd endte du fremdeles opp med uoppfylte lengsler som du ikke kunne forstå. Du fant ut at du var ute av stand til å slutte å synde. Du ble til tider drevet ut i synd på grunn av ren og skjær kjedsomhet og mental depresjon.
Problemet er at du ennå ikke har gått til roten av problemet ditt. Du kan kanskje ha hørt at Kristus har frigjort deg ved å dø på et kors, men du vil aldri nyte den friheten før du gir Gud det han ber deg om - og det er ET SINN SOM STOLER PÅ HAM. Han ønsker at du skal tro at dine bønner blir hørt og besvart.
"Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at Han er til, og at han lønner dem som søker ham." (Hebr.11:6)
Tro er ganske enkelt å ta Gud på hans Ord, og handle på det. En sann troende er en person som kan si: "Gud sa det, derfor vil jeg tro det. Jeg vil satse mitt liv, min fremtid, min evighet på det. Hvis Gud har erklært meg en fri person - hvis han forteller meg at synden ikke lenger har noen makt over meg - hvis han sier at min tro til ham gjørt alt dette mulig - DA TAR JEG IMOT - JEG VIL GI OPP MITT NYTTELØSE STREV - OG OVERGI ALT TIL HAM. JEG TROR!"
"Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den." (1.Kor.10:13)
Dette er for troende som står overfor fristelser det sterkeste og mest oppmuntrende løftet i hele Bibelen. Gud gjør det helt klart at ingen av hans barn er overlatt til seg selv med å kjempe mot lyst, lidenskaper eller et hvilket som helst annet vaneartet onde. Overnaturlig hjelp trengs, og den blir gitt.
Troende over hele verden er i ferd med å bli svakere til å stå imot fristelser, og de gir etter for kjødet i stadig større antall. Det ser ut som om endel kristne i vår tid ser på fristelse som en slags uhelbredelig sykdom som ikke slipper taket før den har ødelagt sitt offer. De krymper seg i frykt når fristelsen rammer dem, og tenker: "Å, nei -- her kommer den igjen. Den har meg i sine klør, og jeg vet at jeg kommer til å gi etter. Jeg har ingen viljestyrke, jeg er for svak til å stå imot."
Dette er nederlagstenkningen til troende som ikke vet hvordan de skal kreve sin RETT til assistanse. Hva er retten som er lovt alle troende? DET ER RETTEN TIL OVERNATURLIG HJELP I FRISTELSER.
Mener jeg med dette at Kristus ikke bare utfrir den troende fra syndens makt, men også hjelper ham fra å vende tilbake til den? Det er akkurat det Bibelen sier.
Når fristelsen flommer inn som en flodbølge, utøver Kristus sitt herrevelde og gjør noe overnaturlig for å bekjempe den. Han lager en 'fluktrute' slik at den troende kan overleve ildprøven, eller med andre ord: 'holde motet oppe gjennom den.'
Fristelse er en prøve på menneskets frie vilje, derfor kan ikke Gud ta bort syndealternativet uten å ødelegge den samme frie viljen. Så Gud gjør noe som er like effektivt for alle som stoler på ham. Han gjør noe med selve gjenstanden for begjæret. Han arbeider utenfor oss ved selve kilden til fristelsen.
Det er best illustrert ved en mor som gjør noe med sitt barns fristelse til å stjele kaker fra kakeboksen. Hun kan ikke slå fristelsen ut av ham - så hun fjerner ganske enkelt kakeboksen 'ut av rekkevidde.'
Det er videre illustrert ved en far som flytter familien sin bort fra et narkotikabefengt nabolag for å holde sine barn unna muligheten for å bli forført av narkomane og narkotikaselgere. Noen foreldre har til og med flyttet til et annet kontinent for å holde sin sønn eller datter bort fra ødeleggende innflytelse og venner.
Disse foreldrene har alle handlet i kjærlighet, i håp om at deres midlertidige inngripen ville tillate deres barn å få tid til å lære lydighet i hjertet. Selv om tiden må komme da barn bestemmer saker angående dem selv, så kan ikke kjærlige foreldre stå uvirksom ved siden av og tillate at et umodent barn blir påvirket av en eller annen ond innflytelse. Foreldre som bryr seg vil enten fjerne barnet bort fra fristelsens kilde eller på en eller annen måte få den utenfor barnets rekkevidde.
Bibelen illustrerer hvordan Gud kan sette gjenstander for fristelse utenfor sine barns rekkevidde. Som et eksempel begynte Israels barn å murre mot Moses fordi han ledet dem ut av Egypt. De ønsket å gå tilbake til sin gamle livsstil. Friheten så ut til å koste for mye. Så Gud arrangerte åpningen av Rødehavet og tillot den egyptiske hæren å jage dem over på tørre landet. Så lukket han havet - og blokkerte enhver mulighet for retrett. Gud gjorde dette som svar på de ivrige bønnene til Moses og andre israelitter som ønsket seg friheten.
Akkurat som Jesus gjorde det, så skal de troende stå imot fristelse med Guds Ord. De fleste fristelser kan uskadeliggjøres ved å fokusere sannhetens laserstråle på dem. Men det er andre fristelser som er så oppslukende, så rasende og hardnakkede - at de ikke kan bli utholdt uten ved overnaturlig inngripen. De alvorligste og villeste fristelsene er ofte et resultat av et direkte personlig angrep fra demoniske makter.
Paulus snakker om " .. utenfor oss var det strid, og inne i oss frykt!" (2. Kor. 7:5). Satan erklærer faktisk krig mot visse omvendte som har desertert fra hans hær, fordi de engang var det beste eksemplet på hans makt til å besette og eie. I sitt raseri over å miste et slikt "trofé", kjemper han mot dem fra utsiden ved å hamre på dem med den ene alvorlige fristelsen etter den andre for å sikte dem som hvete. Jesus sa til Peter: "Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete."(Luk. 22:31). Med andre ord så rystet, at du forhåpentligvis vil bryte sammen.
Er du en troende som blir rammet av en gjentagende fristelse som ser ut til å være hinsides din egen styrke å stå imot? Er det en vane du ikke klarer å kontrollere? De som har forhold til ulovlige, hemmelige elskere blir spesielt overmannet av knusende fristelser. De gir så ofte etter, og er snart oppslukt av anger, skyld og følelse av hjelpeløshet. Hvis de er troende så er de ikke i tvil om at Kristus har befridd dem fra alle forpliktelser til å adlyde lysten i kjødet. Og på mange områder av livet har de sett fremgang og seier. Allikevel gjenstår det en besettende synd - en overveldende fristelse til å gi etter for et spesielt begjær.
Takk Gud, det er en måte å unnslippe på! Gud er en 'mirakuløs inngriper'. Det måtte en storm, en hval og en god del overnaturlig inngripen til for å få Jonas ut av trøbbel. Gud er kjent for å ha fått vann til å bli 'bittert' og manna til å 'stinke', i et forsøk på å gjøre lydighet mindre vanskelig.
Som svar på ivrig bønn kan Gud få din kilde til begjær til å bli en avskyelig stank for deg. Og det å gi etter for synd kan han gjøre så bittert, at du vil nøle for noensinne å gi etter igjen. Han kan føre deg en omvei, han kan fjerne mennesker fra ditt liv, han kan få gjenstanden for ditt begjær til å vende seg mot deg, han kan sette opp all slags veisperringer, han kan kaste opp en mur av beskyttelse, han kan ganske enkelt dra deg uimotståelig inn i lønnkammeret eller han kan sende noen til å advare eller korrigere deg - men på en eller annen overnaturlig måte vil Gud svare bønnen og gripe inn, slik at det blir mulig for de troende å overvinne sine mest voldsomme fristelser.
De som innerst inne ikke ønsker å gi slipp på sitt begjær, og som i hemmelighet håper å kunne gi etter for det, kan aldri motta denne mirakuløse inngripen når de blir fristet. Gud griper bare inn for å lage en fluktmulighet når hjertet er helt overgitt til et liv i adskillelse og renhet.
Hvis det ikke finnes en slik overgivelse vil det ikke virke. Gud er ikke forpliktet til å gripe inn når noen egentlig ikke ønsker utfrielse.
De som flørter med hemmelige synder blir overlatt til å kjempe mot fristelsen i egen kraft. Når de så gir etter for synden klandrer de Gud for ikke å ha 'dratt dem ut'. De sier: "Jeg ventet på Gud, men han lot meg bare få gå igang å gjøre det."
Men den troende som ærlig ønsker å bli fri fra syndens slaveri kan være sikker på at hans kjærlige Far ser hans kamp og vil bruke alle himmelens krefter på å hjelpe ham.
Når du er alvorlig fristet, be Gud om hans overnaturlige inngripen, og be i tro i visshet om at han vil gjøre det.
Gud har lovet å "FRI OSS FRA DET ONDE." Her er bevis på Guds hjelp i fristelsens time:
"Dere som elsker Herren, hat det onde! Han bevarer sine frommes sjeler, han frir dem ut av de ugudeliges hånd." (Salme 97:10)
"Vår sjel er sluppet fri som en fugl av fuglefangerens snare, snaren er revet i stykker og vi er unnsluppet." (Salme 124:7)
"Mine øyne er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet." (Salme 25:15)
".... Når fienden kommer som en flod, skal Herrens Ånd drive ham tilbake." (Jesaja 59:19b)
Jeg trenger ikke lenger frykte for å gli og falle. Han vil holde meg, elske meg, og føre meg til herlighet ved sin makt.
"Men Han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd." (Judas 24)
Til kapittel 7 ---
Brukt med tillatelse fra World Challenge, P. O. Box 260, Lindale, TX 75771 USA.Dette materialet er kun for personlig bruk og kan ikke legges ut for offentligheten på andre web sider. Lorain County Free-Net Chapel har eksklusive rettigheter fra World Challenge, Inc. til å legge ut disse budskapene for offentligheten på sin web side. Du kan fritt laste ned, kopiere, skrive ut og spre dette materialet, så lenge du ikke legger det ut på en annen internett side. Du kan, imidlertid, ha linker til denne siden for å henvise til disse budskapene.
Oversatt til Norsk av Geir Spachmo 1. Februar 1996
Tilrettelagt for HTML av Geir Spachmo 5. August 1997
Bibelsitater fra Norsk Bibel A/S 1988 oversettelse.
og fra Norsk Bibelselskap 1978 oversettelse
KOPIRETTIGHETER/REPRODUKSJONS BEGRENSNINGER:
Denne datafilen har World Challenge eneretten til. Den må ikke
endres eller redigeres på noe vis. Den kan bare kopieres i sin helhet for
distribusjon som gratis dokument. All reproduksjon av denne datafilen må
inneholde kopirettighets informasjonen
[d.v.s: "Copyright (C) 1999 by World Challenge"].
Denne datafilen kan ikke brukes uten tillatelse fra World Challenge i
forbindelse med salg eller for å fremme noe annet salgbart produkt.
Dette omfatter hele dens innhold, med unntak av noen få korte sitater.
Vær vennlig å gi anerkjennelse til følgende kilde:
Copyright (C) 1999 by World Challenge, Lindale, Texas, USA.
Copyright © 1999 - The Lorain County Free-Net Chapel
North Central Ohio, U.S.A.
Vår Nett-bestyrer ønsker velkommen dine kommentarer og forslag.
Denne siden ble sist oppdatert: Tir. 6. mai 2003.
